Grujic ble uteksaminert i 1999 fra Fakultetet for elektroteknikk, Universitetet i Beograd, Serbia, med spesialisering innen optoelektronikk og laserteknologi. Hun tok videreutdanning i Norge og fullførte sin doktorgrad ved Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Tromsø i 2007. Arbeidet hennes innebar manipulering av mikropartikler ved hjelp av integrert optikk («optical trapping») for Lab-on-a-chip anvendelser. Dypt interessert i tverrfaglig forskning, Grujic har oppnådd en bred utdanning og fullført nærmere femti kurs på universitetsnivå som spenner fra materialvitenskap og plasmafysikk, over signaldeteksjonsteori og kunstig intelligens til biomedisinsk instrumentering.
Grujic startet en karriere i anvendt forskning i 2008 som en av de fire første ansatte ved Teknova forskningsinstituttet i Kristiansand. Hun arbeidet med optikk og fotonikk-baserte inspeksjonsteknologier for krevende omgivelser (f.eks. under vanskelige siktforhold og/eller ved ekstreme temperaturer) i tett samarbeid med lokal metallurgisk og offshore boreindustri. Med sin brede bakgrunn bidro Grujic også til andre felt, f.eks. utreding av fremvoksende teknologier for overvåking av solcellepaneler gjennom innovasjonsprosjektet "Automatisering av feltinspeksjon i storskala solkraftverk". I perioden 2019 - 2021 ble Grujic med i NORCEs gruppe for Teknologi for helse, medisin og læring, og hadde en førsteamanuensis II stilling ved OsloMet, forskningsgruppe for biomedisinsk ingeniørfag.
Motivert av de store samfunnsutfordringer og "wicked problems" (problemer som er vanskelige å løse på grunn av ufullstendige, motstridende og skiftende krav), Grujic erkjente potensialet i de fremvoksende teknologiene og utvidet sine forskningsinteresser til også å inkludere biosensorer og digitale helseteknologier. Grujic er for tiden fokusert på utvikling av prosjektideer innen teknologikonvergens knyttet til muliggjørende teknologier rettet mot digitalisering av metallurgi, sirkulærøkonomi, samt utnyttelse av virkelighetsdata for å løse store samfunnsutfordringer, f.eks. diagnostikk, overvåking og behandlingsmetodevurdering gjennom utvikling av digitale biomarkører (objektive, kvantifiserbare fysiologiske og atferds data som samles inn og måles ved hjelp av digitale helseteknologier).
