Sjekker om kunstig intelligens kan gi mer klimavennlig havbruk til havs

Stor etterspørsel etter sjømat kombinert med arealkonflikter bidrar til å øke interessen for offshore havbruk. Regjeringen utreder nå om det skal åpnes for havbruk i tre aktuelle havområder. Det tverrfaglige forskerteamet i SusOffAqua-prosjektet (Unleashing the sustainable value creation potential of offshore ocean aquaculture) bidrar med kunnskap og teknologiutvikling i det som kan bli en lønnsom ny næring for Norge.

SusOffAqua er et kompetanseprosjekt som ledes av NORCE og inngår som et uavhengig prosjekt i det store Grønn Plattform-prosjektet «Lavutslipps verdikjede for havbruk til havs», som igjen ledes av Blue Planet AS. Sammen skal de ulike forskerteamene i Grønn Plattform-prosjektet levere ny kunnskap og teknologi slik at fremtidens havbruk til havs blir både robuste og bærekraftige. Tildeling av slike konsesjoner forutsetter at næringen sikrer biodiversitet og klimanøytralitet i tråd med internasjonale avtaler. Transport av fôr, infrastruktur og personell til installasjonene er prosesser som inngår i regnestykket for klimagassutslipp. Under utviklingen av prosjektet jobbet forskerne sammen med industripartnere for å avdekke kunnskapshull og adressere forskningsbehov. Alle ledd i den nye verdikjeden skal gjennomgås.

– Sammenlignet med innaskjærs opprett gir havbasert oppdrett helt nye utfordringer. Anleggene vil være plassert i værutsatte farvann med lange avstander til infrastruktur. I tillegg stilles det strenge miljøkrav. Før en slik utbygging kan realiseres, er det viktig å få på plass et godt regelverk, forutsigbare rammebetingelser og smart teknologi, sier prosjektleder Fiona Provan.

Autonomt styringssystem
Råvarene i dagens fiskefôr er en av hovedårsakene til at havbruksnæringen scorer dårlig på utslipp av klimagasser. Mens en av de andre gruppene i Grønn Plattform-prosjektet utvikler en ny type pellets for undervannsfôring til havs, så jobber SusOffAqua med et kunstig intelligens-basert autonomt styringssystem som skal bidra til en mer effektiv og bærekraftig fôringsprosess.

Fisk har en lav fôrfaktor (FCR – feed conversion rate). For å legge på seg en kilo kroppsvekt trenger fisken bare 1,15 kg fôr. Til sammenligning så trenger storfe 6,6 kg. Det finnes forskning som viser at fôrfaktoren for fisk kan forbedres ytterligere ved fôre lavere i vannsøylen. Med et forbedret styringssystem for fôring vil man kunne redusere avfall og problemer som skyldes uspist fôr.

– Å jobbe mot et mer autonomt styringssystem i havbruk til havs basert på kunstig intelligens er et av målene i prosjektet. Det er høye klimagassutslipp knyttet til verdikjeden for fôr, og potensialet for implementering av en slik teknologi i offshore havbruk vil både bli evaluert i forhold til fôring, men også andre relevante områder, som transport, fiskehelse, infrastruktur, biosikkerhet og miljøovervåking, sier Lars Kristian Vognild som leder digitaliseringsdelen av prosjektet.

Samskapning
Det finnes ennå lite kunnskap om offshore havbruk. Metoder for å forbedre fôring er ennå ikke godt nok undersøkt, men det samme gjelder de nye systemenes påvirkning på atferd, metabolisme og vekst. For å dele kunnskap og erfaring mellom de ulike aktørene som er involvert er det etablert en Responsible Innovation Lab (RIL). RIL er et nytt konsept som muliggjør samskaping av kunnskap mellom aktørene. Hensikten er å lære av innovasjon i sanntid gjennom felles prosesser der deltakerne søker å redusere usikkerhet om ny teknologi ved å kontinuerlig legge til ny kunnskap.

– Vi ønsker å utvikle kunnskapen om biologisk ytelse, biosikkerhet, økologisk påvirkning, fiskevelferd og energisystemer og deres relevans for bærekraftige verdikjeder innen havbruksnæringen. RIL-konseptene forventning, inkludering, refleksivitet og reaksjonsevne vil bli brukt på ulike stadier av denne prosessen for å bevege seg mot en felles forståelse av bærekraftsspørsmål og avveininger, og hvordan ulike teknologiske og regulatoriske valg kan påvirke bærekraftsresultater, forklarer Provan.

Et hensiktsmessig regelverk bør lede til bærekraftige resultater når det gjelder klima- og miljøpåvirkninger, fiskevelferd, biosikkerhet, internasjonal konkurranseevne og økonomiske fordeler og kostnader for ulike grupper i samfunnet.

Foto: Jo Halvard Halleraker