Nå skal den blå sjømatnæringen bli grønnere

EUs vekststrategi Grønne giv og Bærekraftsmålene har som mål at matproduksjonssystemene skal være rettferdige, sunne og miljøvennlige. Den nasjonale strategien om sirkulær økonomi har slått fast at den norske fiskeri- og akvakulturnæringen har et stort uforløst potensiale for økt sirkularitet. Både internt i næringen og gjennom samarbeid med andre kan man finne løsninger som forvalter ressursene på en mer bærekraftig måte.

– En mer sirkulær økonomi vil bidra til å redusere klimagassutslipp, forurensning og tap av natur. EUs arbeid med å fremme mer bærekraftige produkter og verdikjeder innebærer konkrete krav til både produksjon og produkter som blir viktig for at norsk næringsliv skal lykkes med grønn omstilling, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide da han i februar inviterte til stormøte om sirkulærøkonomi.

Hensikten med SIRKSJØ-prosjektet i NORCE er å fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av sirkulærøkonomi i sjømatnæringen. En grundig kartlegging av status, kunnskapsbehov, muligheter og utfordringer skal bidra til at næringen når forventningene om bedre ressursutnyttelse. Med på laget er Proactima AS, Blue Planet AS og klyngen Biotech North. Prosjektet er finansiert av FHF – Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

Forventet nytteverdi

​​Prosjektet vil kunne gi større forståelse av både mulighetene og eventuelle barrierer for økt sirkulær økonomi i sjømatnæringen. Målet er en bedre utnyttelse av ressurser innen sjømatnæringen, inkludert redusert tap av sjømat og restråstoffer. I tillegg kan økt resirkulering av plast og andre materialer føre til flere arbeidsplasser både innen næringen og i tilstøtende næringer som feks. landbruk (industriell symbiose) og nye verdikjeder.

– Vi jobber med en bred tilnærming til sirkulærøkonomi. Gjennom flere workshoper med aktører innen sjømatproduksjon kartlegger vi hva som er status og hvor det er behov for mer forskning og kunnskapsutvikling. Vi ser også på hvilke incentiver som kan bidra til en rask omstilling, sier prosjektleder Anne Ingeborg Myhr ved NORCE.

Samfunnsoppdraget bærekraftig fôr

Et av temaene som inngår i undersøkelsen er «Fôr – Klimaavtrykk og bruk av fornybare ressurser». Bærekraftig fôr er et av samfunnsoppdragene som blir fremhevet i Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Akvakulturnæringen vokser og står for en stadig større andel av den marine matproduksjonen i verden. Dette fører til et økt press på å finne bærekraftig fôr. NORCE er involvert i flere prosjekter der man bruker alger og bakterier i fôrutvikling (Aquafeed Technology Centre og Nasjonalt senter for bioprosessering og fermentering). I tillegg leder vi senteret SureAqua som nylig har publisert en oversikt over muligheter og utfordringer knyttet til oppskalering og teknologiutvikling for nye fôringredienser basert på fornybare ressurser. I prosjektet iFishIENCi (der NORCE er partner) har det blitt publisert en rapport som viser til at økning i sirkularitet innen fôrproduksjon er et avgjørende bidrag for å øke sirkulariteten innen oppdrett. Her er det en rekke tekniske utfordringer som må løses. NORCE deltar også i prosjektet MARIGreen som vil ser på hvordan restråstoff fra blå sektor kan brukes i jordforbedring i landbruket.

Samspill med industrien

Fremtidig næringsnytte er viktig for utvikling av mer sirkulære verdikjeder. Prosjektet har derfor nær kontakt med Industriklynger og representanter fra ulike aktører innen sjømatindustrien da de bidrar med viktig innsikt og sektorkunnskap.

– Som en del av prosjektet gjennomføres det tre workshoper med deltagere fra industri, klynger, virkemiddelapparatet og forskere. På workshopen i Stavanger skal vi diskutere nye bærekraftige fôr-råvarer. I Bergen skal vi belyse mulighetene for økt sirkularitet hos levarandører og i oppdrett, med spesiell vektlegging av plast, mens det i Tromsø blir satt søkelyset på trygg bruk av restråstoff og muligheter for oppsirkulering av materiale i nye verdikjeder, sier Anne Ingeborg Myhr.

Workshopene skal også avdekke hvilke synergier man ser for seg med andre aktører innen landbruket og mulige kryssende verdikjeder. Hvilken rolle kan muliggjørende teknologier som digitalisering, maskinlæring og genteknologi få? Hva med nye produksjonssystem som RAS, IMTA, CO2 fangst og fermentering? Vi ønsker også innspill på hvilke muligheter og utfordringer EUs taksonomi for bærekraft vil ha for næringen, samt tanker rundt hvordan sirkularitet skal sikre miljømessig bærekraft og håndtering av tap av biologisk mangfold.

– Det er mange krav til den sirkulære økonomien: den må være økonomisk bærekraftig for at omstilling i industrien skal ta fart, og nye verdikjeder og produkter må være trygge for at samfunnet skal ta de i bruk. I prosjektet er vi også opptatt av at nye sirkulære verdikjeder kan minimere både klima- og miljøavtrykket og til og med utvikles til naturpositive forretningsmodeller, avslutter Myhr.

Veikartet forventes ferdigstilt sommeren 2023.