Hva skal laksen spise?

Det antas at akvakulturnæringen vil stå for rundt 53 prosent av verdens sjømatforsyning innen 2030. Denne økningen vil kreve ytterligere 40 millioner tonn fôr. I dag importeres det mye soya fra Sør-Amerika til fôrproduksjon. I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 er bærekraftig fôr valgt som et av samfunnsoppdragene. Målet er at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene.

Nye næringskilder

Over hele verden drives det intensiv forskning for å utvikle alternative proteinkilder og essensielle flerumettede fettsyrer til bruk i akvakulturfôr. Dette kan gjøres ved å utnytte avfallsstrømmer som i dag ikke er utnyttet, og ved å forbedre prosesseringsteknologien for å oppnå sikre og sunne vannfôringredienser.

Forskere i SureAqua (A Nordic Centre of Excellence on Bioeconomy) har gjennomgått en rekke studier som omhandler alternative fôrressurser. Resultatet er presentert i en oversiktsartikkel publisert i Reviews in Aquaculture der de har sammenfattet resultatene innenfor ulike kategorier:

• Marine ingredienser, inkludert arter lavt i næringskjeden (mesopelagisk fisk, dyreplankton (krill, calanus og amfipoder), polychaetes, makroalger og krepsdyr)
• Nye mikrobielle ingredienser (bakterier, gjær og mikroalger)
• Insekter (svart soldatflue, gulmelorm og sirisser)
• Animalske biprodukter (fjærfemel, kjøtt- og beinmel, blodmel og hydrolysert fjærmel)
• Biprodukter fra andre kommersielle produksjoner, som biodiesel, bryggeri og destillasjonsindustri
• Biprodukter fra landbruksindustrien (avskjær, blod)

Veien videre

Mikrobielle ingredienser, som bakterier og gjær, og insekter kan være lovende alternativer. Årsaken er deres evne til å omdanne organiske avfallsstrømmer fra skogbruk, landbruk og næringsmiddelindustrien til høykvalitets næringsstoffer uten å legge press på naturressurser. Det er samtidig viktig at forbrukerne gjøres kjent med de nye ingrediensene som dukker opp i den sirkulære økonomien. For å sikre forbrukeraksept anbefaler forskerne at det må legges vekt på å formidle bærekraft og matsikkerhet, men unngå assosiasjoner til avfall.

Nye ingredienser må oppfylle kravene om å være tilgjengelig i store mengder hele året og de må være konkurransedyktig priset. I artikkelen diskuterer forskerne også behovet for nye prosesseringsteknologier og raffineringsmetoder for å sikre kommersiell produksjon av de nye ingrediensene. Det er sentralt at utviklingen følger LUC-anbefalingen (land-use change) som legger til grunn at fôringredienser skal produseres uten at de ødelegger andre økosystemer (f.eks. avskoging), samt at de produseres lokalt for å redusere utslipp forårsaket av langdistansetransport. På grunn av kompleksiteten i produksjonen, regulatoriske og praktiske behov, er et godt samarbeid på tvers av industrielle aktører, forskere, produsenter og verdikjeder avgjørende for suksessen til et fremtidig bærekraftig havbruk.

SureAqua

Artikkelen er skrevet av forskere tilknyttet SureAqua - the Nordic Centre for Sustainable and Resilient Aquatic Production. Senteret er finansiert av NordForsk, og mer enn 40 nordiske partnere samarbeider om å levere forskning og innovasjon for bærekraftig produksjon og forvaltning av ressurser i havet.

Artikkel

Albrektsen S, Kortet R, Skov PV, et al. Future feed resources in sustainable salmonid production: A review. Rev Aquac. 2022;14(4):1790 1812. Doi: 10.1111/raq.12673

Toppbilde: Adobestock.com/#85037130