Jeg er marinbiolog og har hovedsakelig jobbet med eksperimentell marin økotoksikologi. I de prosjektene jeg har ledet har vi lagt vekt på å skreddersy forsøk som kan gi gode svar på hvordan ulike typer av stressorer hver for seg og i sammen kan påvirke livet i havet. Vi har blant annet forsket på effekter av utslipp fra oljeproduksjon (produsert vann, olje, oljeforbindelser og ulike typer av boreslam), kjemikalier brukt for å bli kvitt lakselus i oppdrettsnæringen (diflubenzuron, hydrogenperoksid, deltametrin og azametifos) og effekter av havforsuring og økt temperatur. I forsøkene våre har ulike arter og livsstadier av fisk, skjell, krepsdyr og pigghuder blitt utsatt for forurensning og vi har studert effekter blant annet på utvikling av tidlige livsstadier, vekst, adferd og overlevelse under og etter eksponering.
Den arten jeg har brukt mest er dypvannsreka (Pandalus borealis) som er en nøkkelart i økosystemet og som det fiskes på i fjordene, langs norskekysten og ute i havet. I samarbeid med lokale rekefiskere henter vi inn reker med egg som klekker i laben. Både voksne reker og de små larvene trives godt i NORCE sin marine forskningsstasjon på Mekjarvik utenfor Stavanger. Fordi vi klarer å gi larvene gode forhold, slik at overlevelsen blir høy i rent vann, kan vi oppdage både små og store effekter når rekene utsettes for ulike typer forurensning.
Jeg er interessert i hvordan vekst i havnæringene vil påvirke livet i havet. Ifølge FNs naturpanel IPBES har det vært fem hoved-drivere for påvirkning av biodiversitet i havet de siste 50 årene; overhøsting (fiske), arealbruk, forurensning, klimaendring og fremmede arter. Det er viktig at samfunnet bruker forskning på effekter av alle disse driverne til å minimere naturtap lokalt og globalt.
