Formålet med prosjektet er få informasjon om hvordan faktorer i barne og ungdomsårende henger sammen med senere skolefungering og frafall fra videregående skole. Vi ønsker å undersøke betydningen av både risikofaktorer og beskyttende faktorer, og samspillet mellom disse. Dette skal gjøres ved å koble informasjon om helse og utvikling gjennom barne- og ungdomsårene fra Barn i Bergen studien til informasjon om høyere utdanning fra nasjonal utdanningsbase. Det longitudinelle utvalget fra Barn i Bergen studien tar utgangspunkt i deltakere i ung@hordaland (4 runde) som også har deltatt i tidligere runder. Dette utgjør rundt 4400 deltakere. Kobling mellom det longitudinelle utvalget og utdanningsdata av god kvalitet fra register vil gjøre det mulig å undersøke konsekvensene av ulike faktorer knyttet til psykisk helse og livssituasjon i barne- og ungdomsalder på skolefungering, som er et av de viktigste funksjonelle områdene i denne aldersgruppen.
Sammenhenger mellom ulike risikofaktorer og beskyttende faktorer fra Barn i Bergen studien og senere frafall og akademisk fungering vil undersøkes ved bruk av deskriptive analyser og multivariate statistiske analyser. Siden det vil være forskjeller mellom deltakere når det gjelder hvilke runder de har deltatt i vil det være en del data som mangler i det longitudinelle datasettet. Vi vil derfor bruke multippel imputering og full information maximum likelihood (FIML) for å ta høyde for manglende data på best mulig måte.
Studien vil ha nytteverdi både for samfunnet og for forskningsfeltet. Resultater fra prosjektet vil være av stor interesse for de som jobber med barn og unge som strever på skolen. Målet er å identifisere risikofaktorer for dårlig skolefungering og senere frafall som kan danne utgangspunkt for intervensjoner med mål om å bedre skolefungering og redusere frafall. Informasjon om hvordan slike faktorer utvikles over tid, kan gi en pekepinn for hvordan man kan nå frem med tidlig innsats, før en negativ utvikling går så langt at den blir vanskelig å stoppe. For forskningsfeltet vil koblingen mellom longitudinelle surveydata og registerdata av god kvaltiet gi en unik mulighet til å komplementere kunnskapen man har, samt stille forskningsspørsmål som tidligere ikke har vært mulig. For eksempel baserer mye av litteraturen som omhandler psykisk helse og frafall seg på retrospektive intervjustudier av voksne deltakere som forteller om psykiske vansker og skolefungering i barne- og ungdomsårene. Dette prosjektet vil gi en mer valid bilde av hvordan dette faktisk utvikler seg i barndom og ungdomstid.