Været bestemmer hvilken type honning det blir – og hvilken type mat vi spiser

Landbruk og matproduksjon vil merke noen av de mest alvorlige virkningene av den globale befolkningsveksten og klimaforandringene de neste tiårene. Det blir flere munner å mette og FN vurderer at produksjonen av mat må økes med 70 prosent frem mot 2050 for å holde tritt med befolkningsveksten. Samtidig er matproduksjonen sterkt sammenkoblet med et varierende klima. Produksjonen av mat er derfor også veldig sårbar for klimautløste risiko, for eksempel flere tørkeperioder. Derfor må mye av den økende matproduksjon også skje lokalt, og derfor er det et problem at vi ikke spiser nok norskprodusert mat i Norge. Manuel Hempel vil endre dette

- Norge ligger helt på bunnen når det gjelder selvforsyningsgrad målt på mat som er produsert i norsk jordbruk, på norsk fôr. Vi kan ikke regne det som sikkert at vi alltid får leveranser av mat fra utlandet i fremtiden. Bare se på kornproduksjonen som har blitt knekt på grunn av krigen i Ukraina. Eller tørke som har blitt et stort globalt problem. Eksterne uforventete shocks i systemet kan ha store ringvirkninger som rammer matkjedene verden rundt. Derfor er det viktig å produsere mest mulig selv. Dette forsøker vi å hjelpe til med ved å lage sesongvarsler, sier Manuel Hempel.

Hempel jobber i Climate Futures Senteret med langtidsvarslinger for vær fra 10 dager til tre måneder. Hensikten med varslingene er at bøndene kan ta nødvendige grep for å imøtegå utfordringene klimaet gir med tanke på matproduksjonen. Dette er en utfordring som han vet alt om. Hans store pasjon er birøkt, et yrke som har mye tilfelles med landbruk.

- Alt som skjer er væravhengig for en birøkter. Været avgjør om en bikube gir 10 eller 60 kilo honning, og været bestemmer hvilken type honning det blir. Smaken av honning varierer fra år til år. Bonden er også veldig avhengig av været. Hvis det har vært en periode med fint vær, og vi varsler en periode med dårlig vær, kan det være mye bedre å høste nå frem for å vente til det blir vått igjen. Ellers er risikoen for tap veldig stor. Både landbruk og birøktere får betydelige økonomiske tap, hvis de for eksempel høster 75 prosent mindre korn eller honning enn vanlig. Det prøvde jeg i fjor, fordi sommeren i Bergen var regn og 15 grader.

Bro mellom forskning og bønder

I et prosjekt med grovfôrprodusenter har de samarbeidet med bønder på Vestlandet om hvordan de best kan bruke langtidsvarslinger for å planlegge aktivitetene på gården.

- Som grovfôrprodusent kan man bruke langtidsvarslinger til å øke proteininnholdet og dermed kvaliteten av grovfôret ved å finne det mest gunstige innhøstingstidspunktet. Hvis kvaliteten er bedre, gir kuen bedre melk og du får en høyere pris. Jo mer grovfôr de produserer selv, jo mindre kraftfôr og jo mindre lagringsplass trenger de. Grovfôrprodusenter høster opp til fire ganger i året. De kan planlegge høsten litt bedre etter varslingene, mens kornprodusenter og fruktprodusenter for eksempel kun høster en gang i året. Grovfôrprodusentene kan da satse litt mer på den andre høsten, hvis første høst slo feil, forteller Hempel.

I fjor hadde de et prosjekt med kornprodusenter på Østlandet der de varslet en tørkeperiode, så bøndene kunne ta grep innen tørken kom.

- Dette betød at bøndene kunne begynne å så korn litt dypere enn vanlig, så det ikke tørket ut. Innhøstingstidspunktet er veldig relevant. Bøndene ønsker å høste tørt, slik at det er under 20 prosent vanninnhold i kornet. Hvis de høster mens det er vått, må de tørke kornet etterpå. Det er veldig dyrt, for da skal man bruke en maskin som krever mye energi til å tørke det. Varslingen gjorde at de følte seg tryggere ved å planlegge høstingen.

Fra salat i verdensrommet til mat på jorden

- Før jobbet jeg som romfartsingeniør for Airbus i Tyskland. Sammen med biologer fra Belgia og Nederland jobbet vi for eksempel med hvordan man kan dyrke salat i verdensrommet. Salat kan brukes til det samme som planter. Planter produserer oksygen og filtrerer CO2 ut fra luften, og planter kan produsere mat og rense vann. Dette blir helt nødvendig når vi skal sette opp en base på Mars eller Månen.

Det var litt av en tilfeldighet som gjorde at Manuel Hempel flyttet permanent til Norge. Da han jobbet i Airbus i Tyskland hadde de et prosjekt med Prototech i Bergen, et tidligere datterselskap til NORCE.

- Jeg spurte om jeg kunne dra til Bergen og jobbe litt. Planen var å bli her i seks måneder, men Prototech ville beholde meg lenger. Da sluttet jeg i Airbus. Først tenkte jeg seks måneder mer, men så ble det seks måneder mer etter de første seks måneder og jeg endte med å jobbe 8 år i Prototech.

Etter 8 år ble det utlyst en ph.d.-stilling om klimaomstilling og bærekraftig matproduksjon ved UiB og NORCE.

- Matproduksjon i verdensrommet gjorde meg interessert i mer tradisjonell matproduksjon.

Derfor søkte han stillingen.

- Her kom jeg hele veien fra romfartsteknikk til klima og mat. UiB var litt forundret over dette. Hvorfor har NORCE ansatt en romfartsingeniør til en stilling om klima og matproduksjon, ler han.

- Men jeg er veldig glad for at jeg byttet jobb. Jeg trives med det jeg holder på med.

Kunsten å kombinere fritidsinteresse med arbeid

Vi er tilbake hos biene. For birøktere kan også bruke langtidsvarsler. I BeeWare prosjektet, som startet med kollegaer fra NORCE og UiB under en felles lunsjpause i kantinen, har han samlet han fruktprodusenter fra Hardangerfjorden og birøktere fra Bergen. Målet er å undersøke hvordan en økende klimavariabilitet påvirker birøkterne og hvordan langtidsvarslene kan brukes for å sikre god pollinering, og dermed en god fruktavling.

- Fruktprodusentene er helt avhengig av god pollinering.

Birøkterne kjører derfor rundt 200 bikuber ut på fruktplantasjene i Hardanger hvert april for å være der når blomstringsperioden begynner. Men selve pollineringsprosessen er spesielt utsatt for klimarisiko.

- Våren kommer tidligere og tidligere pga. klimaendringer. Dette betyr at blomstringen kan allerede begynne i april og sjansen for nattefrost som ødelegger blomstene er mye større i april enn i mai. På dette tidspunktet er biene ofte ikke klare for å gjøre pollinerings-jobben og hvis det blir for kaldt så flyr biene ikke i det hele tatt.

Fruktproduksjon er en veldig viktig del av landbruket på Vestlandet, som ikke er veldig egnet for dyrking av korn eller grønnsaker.

- Da tenkte jeg at de to gruppene (birøktere og fruktprodusenter, red.) må kobles sammen i et prosjekt. Og det var enkelt for meg å samle folk, for jeg kjente mange birøktere i forkant.

I prosjektet har han, sammen med sine kollegaer, intervjuet 15 birøktere fra Vestlandet, sendt ut langtidsværinformasjon gjennom hele sesongen til birøkterne og fruktprodusentene og organisert en workshop med lokale birøkter i Bergen.

- Før var det mye søkelys på hvordan klimaendringer påvirker biene. Men vårt fokus er hvordan klimaendringene kommer til å påvirke birøkterne. Vi snakket om hvordan de forholder seg til klimaendringer, hvordan de tar beslutninger og hvordan de kan bruke langtidsvarslinger i pollineringen.» Resultatene viser hvordan en økende klimavariabilitet kommer til å påvirke både birøkterne og fruktprodusentene i årene fremover og hva slags grep man kan ta for å redusere risikoen.

Forventer flere «katastrofesomre»

- 2018 ser vi mye på. Det var en ganske dårlig sommer for landbruket, fordi det var veldig varmt og tørt i flere uker. Mange måtte slakte dyr fordi de ikke kunne produsere nok fôr til dem. Vi forventer at sånne somre og ekstreme værhendelser kommer til å skje oftere og oftere, men i 2018 var landbruket ikke skikkelig forberedt på det som kom.

Spørsmålet er om varslinger hadde gjort en forskjell?

- Varslene alene kunne ikke ha gjort en forskjell, når det gjelder avlingstap. Men man kunne ha håndtert sommeren og krisen mye bedre med varslinger, for eksempel kjøpt inn grovfôr litt tidligere, hvis man hadde visst om dette, for å forberede seg på det som kom.

Bitt av bier

- Jeg har alltid vært interessert i livet i bikuben, hvordan de klarer seg. Den enkelte bie er ikke så smart, men hele svermen oppfører seg intelligent.

I Tyskland var han nabo til en gård med en fruktplantasje der han hjalp med biene.

- Det var på denne måten jeg kom i kontakt med bier og birøkt. Jeg hjalp naboen med biene og fikk betalt med bikuber som jeg kunne bruke og produsere honning selv.

Interessen tok han med seg til Bergen.

- Her har jeg bygget opp fra to kuber til 30 kuber ulike steder i byen. Jeg produserer lokal bergensk byhonning og har bikuber på taket til Grieghallen (lokal konsertplass, red.), på Fløyen og i Sandviken (bydel i Bergen, red.).

Birøkter-yrket har også gitt ham mange opplevelser utenfor Norge og Tyskland.

- Hver gang jeg er på reise prøver jeg å komme i kontakt med lokale birøkter for å smake på honningen og høre hvordan de produserer. Honningen smaker helt annerledes og fantastisk på hver lokasjon. Hvis man kjøper honning i butikken, er det gjerne honning fra hele landet blandet sammen, men honning fra lokale birøktere har sin egen smak.

Akkurat nå er Hempel på forskeropphold hos Stockholm Resilience Center. Her undersøker de bl.a. hvor mye matsystemene våre tåler. Hvordan mat blir produsert spiller en viktig rolle, fordi rundt 37% av arealet i verden brukes til matproduksjon. Her hos oss i Norge er derimot bare 3% av landet dyrkbar mark.

- Dette er veldig CO2-tungt, men samtidig er vi avhengig av mat. Hvordan blir dette bærekraftig? Hvis det for eksempel kommer flere tørkesomre som den i 2018 der det bare blir halvparten av den produksjon som vi trodde, hvordan reagerer systemet da? Hvordan skaper vi resiliens uten at matproduksjonen går helt ned? Dette er en av de store utfordringene som vi må løse.