Samarbeid om bedre værvarsler

Hvordan vet bonden når frosten kommer på høsten? Eller når snøen smelter og telen slipper på våren? Eller om og når vårflommen, høststormen, tørkesommeren, eller styrtregnet kommer?

Å arbeide med jorden er krevende, og de fleste bønder vil nok si at de er underlagt naturens lunefulle temperament. Jordbruk på våre breddegrader er ingen spøk. På sett og vis er dette også anerkjent av norske myndigheter, noe som avspeiles i de årlige jordbruksoppgjørene, hvor staten og aktørene i jordbruket forhandler om kvoter, tilskudd, konsesjoner, støtteordninger og andre rammevilkår for bønder over hele landet. Ikke minst ser vi det også i erstatnings- og kompensasjonsordningene, hvor staten hjelper aktører som opplever svikt i produksjon eller skade på avlinger.

Gjennom århundrene har norske bønder lært seg å leve med usikkerhet. Tradisjonelt har man også lett etter tegn i naturen som gir svar på hva som skal skje i den kommende sesongen. Mye rognebær på høsten gir lite snø (eller var det motsatt), fullmåne i august/september gir tidlig nattefrost, været ved jonsok forteller hvordan sommeren blir. I mangel på pålitelige værvarsler, har slike tegn blitt brukt som grunnlag for beslutninger. Behovet er å forutsi hvordan vekstsesongen blir, slik at det blir enklere å planlegge og forberede seg, og dermed vite hvor mye arbeidskraft som må legges inn og når.

Værvarsler fra yr.no og lignende tjenester gir oss informasjon om hvordan været kan bli opptil ti dager frem i tid. Disse varslene har stadig høyere treffsikkerhet, takket være økt regnekraft og bedre kvalitet på de dataprogrammene vi kaller værvarslingsmodeller. Modellene bruker dagens værsituasjon som utgangspunkt og regner ut den mest sannsynlige utviklingen de neste dagene. Problemet er at usikkerheten øker etter noen dager. Tenk deg at du ser en grein som blir ført nedover en elv. Du klarer sikkert å forutse hvordan den beveger seg de første meterne, men så treffer den plutselig på en stein og endrer retning litt lenger nede i elven.

Hvis vi går langt frem i tid, fra ti til hundre år, har vi også verdifull informasjon gjennom det vi kaller framskrivninger. Det er umulig å si hvordan været blir på 17. mai i 2040, men vi kan si noe om hvordan klimaet vil endre seg fra nå til da. Dette er fordi klimautviklingen i stor grad styres av ytre forhold som CO2-innholdet i atmosfæren. Ut fra gitte scenarioer for utslipp og andre faktorer, gir Norsk klimaservicesenter (KSS) framskrivninger for alle fylker i landet. Også her er usikkerheten stor, men det er det beste verktøyet vi har for langtidsplanlegging.

Den tidshorisonten som ligger mellom værvarsling og framskrivninger, altså fra ti dager til ti år frem i tid, er kinkig. Vi er tvunget til å tenke nytt. Den mest brukte løsningen er å omfavne usikkerheten i værvarslene. Vi lager ikke bare ett, men hundrevis av scenarioer som alle har like stor usikkerhet og er like sannsynlige. Ved hjelp av disse kan vi si noe om sannsynligheten for at neste uke eller uken etter blir kaldere, varmere eller våtere enn normalt, og kan derfor gi en pekepinn på om en potetprodusent bør høste eller kan vente.

Årets vinter var et godt eksempel på verdien av slike varsler. Helt frem til slutten av desember i fjor så det ut til at vinteren kom til å bli mild, som den var i 2019/20. Så kom det meldinger om en utvikling høyt over oss i stratosfæren, som begynner litt over flyenes marsjhøyde. Målinger og modeller viste at den var i ferd med å varmes opp, og at dette skjedde hurtig. Fra tidligere vet vi at dette kan gi lange og kalde vintre, som i 2010. Basert på denne nye informasjonen, endret langtidsprognosene seg over natten fra varmt til kaldt. For å bruke eksempelet fra elven, så hadde greinen truffet en stein og skiftet retning.

Climate Futures er et senter støttet av Forskningsrådet og ledet av NORCE. Vi utvikler vi nå bedre og mer målrettete langtidsvarsler for flere sektorer, blant annet jordbruket. Fra sektoren har vi med oss Bondelaget, Graminor, Gartnerhallen, Norsk Landbruksrådgivning, tre fylkeskommuner og alle Statsforvalterne. Gjennom pilotprosjekter som skal bidra til varsler som strekker seg lengre fram i tid, håper vi å kunne si noe om hvilke sorter bøndene kan investere i for framtiden, slik at disse er tilpasset nye vekstforhold og endret klima.

Slik sett tar vi både værvarslingen og støttestrukturene i jordbruket et skritt videre, og vi anerkjenner hvor viktig det er at bøndene selv er med i utviklingen av både hvordan vi formidler og produserer varslene. På denne måten håper vi at vi sammen kan gjøre det enda mer attraktivt å være bonde i framtiden.

Men det er ikke bare i Norge det er utfordrende å drive matproduksjon. NORCE leder også et EU-finansiert prosjekt som skal utvikle bedre sesongvarsler for hele Øst-Afrika.

Målet er å gi østafrikanske bønder et lite forsprang på værhendelser som ligger utenfor de typiske årstidsvariasjonene. Forskningen skjer i samarbeid med lokale organisasjoner, værvarslingsinstitutter og internasjonale forskningsinstitusjoner. Med et klima som er dominert av regntider og tørre perioder, er det å ha nok regn (eller å få regnet til rett tid på rett plass), avgjørende for hvordan avlingene blir.

I tillegg har de fleste landene dårlig utbygget infrastruktur, noe som gjør matproduksjonen og distribusjonsnettverket sårbart. Dette gjør prosjektet utfordrende, men på samme tid viktig.

Til sammen utgjør disse prosjektene en massiv satsing på langtidsvarsler og forbedrete planleggingsverktøy for jordbruket både i Norge og i Øst-Afrika.

(Saken har stått på trykk som innlegg i Nationen.)