Flommer forebygges best ved god arealplanlegging
Fem år med uttesting av nye metoder og modeller i fire elver i Vestland fylkeskommune gir nye svar. NORCE har forsket sammen med BOKU (Die Universität für Bodenkultur Wien), NVE, Vestland fylkeskommune og Statsforvalteren i Vestland.
- Den gode nyheten er at vi kan klare å forbedre både flomrisikohåndtering og miljøtilstand. Til det kreves målrettet bruk av hele verktøykassen med flomsikringsmetoder, inkludert naturbaserte løsninger og elverestaurering, sier Ulrich Pulg prosjektleder og seniorforsker i NORCE.
Kilde:
NORCE
Ulrich Pulg, prosjektleder og forsker i NORCE LFI.
Til NRK legger Pulg til:
– Så snart elver flommer over, blir det ropt på kraftutbygging, kanalisering og flomtunnelar. Men det viktigste verktøyet er ikke sikringstiltak, selv om det også hjelper. Det viktigste verktøyet er god arealplanlegging.
Prosjektets pilotvassdrag er Flåmselvi og Aurlandselvi i Aurland kommune, Nausta i Sunnfjord kommune og Storelva i Brekke i Gulen kommune. Alle elvene er i Vestland fylkeskommune, men innenfor grensene av det som var Sogn og Fjordane fylke.
FoU-prosjektet har gått over fem år og ble avsluttet i 2022 med et grundig arbeid som nå danner grunnlaget for nye verktøy til kartlegging og håndtering av risiko for erosjon ved flom.
Prosjektet har hatt et veldig godt samarbeid med vertskommunene og innbyggerne langs disse vassdragene.
Forskningsprosjektet i regi av NVE, gir økt kunnskap om metoder som kan gi bedre flomhåndtering og miljø i og langs alle vassdrag.
Arbeidet er gjennomført av NORCE og BOKU (Die Universität für Bodenkultur Wien), i samarbeid med NVE, Vestland fylkeskommune og Statsforvalteren i Vestland.
Naturbaserte løsninger
I prosjektrapporten vises det hvordan restaurering av elver kan bidra til å redusere risikoen for flomskader. I forskningsarbeidet har det blitt utviklet metoder for miljøtilpasset flomsikring, og avbøtende miljøtiltak der det kreves tradisjonell sikring.
- Fremtidens flommer trenger mer plass, og vi må derfor videreføre arbeidet med å utvikle bærekraftige metoder for sikrings- og miljøtiltak, sier prosjektleder i NVE, Siss-May Edvardsen. - Vi trenger å øke kunnskapen om naturbaserte løsninger for å lykkes med klimatilpasning og lettere kunne vurdere løsningene i samfunnsøkonomiske analyser.
Klimaendringene øker sannsynligheten for ekstremvær og naturfare. Vi må særlig forberede oss på mer styrtregn og overvann, flere og større regnflommer, høyere havnivå, og flere jord- flom- og sørpeskred. Avhengig av hvilken risiko vi aksepterer i framtiden, kan det bli økt behov for flomsikring langs elvene.
- Samfunnet etterspør en bærekraftig klimatilpasning som ikke går på bekostning av naturen. Tradisjonelle metoder for flomsikring kan ha negativ miljøpåvirkning, derfor er dette et viktig prosjekt for å lære mer om hvordan vi kan forbedre dagens håndtering og arbeidet med sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, sier Edvardsen.
- Og den gode nyheten er at vi kan klare å forbedre både flomrisikohåndtering og miljøtilstand. Til det kreves målrettet bruk av hele verktøykassen med flomsikringsmetoder, inkludert naturbaserte løsninger og elverestaurering, understreker Pulg.
Kilde:
Ulrich Pulg, NORCE LFI
Miljøtilpasset erosjonssikring med spirende kantvegetasjon i Flåmselvi, en av fire elver som er pilot for den nye kunnskapen som presenteres i rapporten.
Flom og miljø i et endret klima – innovative metoder for restaurering og bedre miljøtilstand
FoU-prosjektet «Flom og miljø i et endret klima» (Flom & Miljø) hadde som mål å sammenstille og utvikle metoder som kan forbedre både flomrisikohåndtering og miljøtilstand i og langs vassdrag.
Gjennom arbeidet har det blitt fremskaffet ny kunnskap om hvordan elver har blitt dannet i postglasiale landskap og hvordan dette påvirker flomrisikohåndtering, miljøtilstand og -tiltak.
Dette arbeidet danner grunnlaget for nye verktøy til kartlegging og håndtering av erosjonsrisiko ved flom.
Last ned rapporten om flomsikring av norske elver er ute fra vårt Vitenarkiv