Viktimisering av barn og unge: Forekomst og intervensjon

Barn og unge er den gruppen i samfunnet som er mest utsatt for viktimisering: . På grunn av barns alder, sårbarhet og avhengighet av voksne er de for eksempel mer utsatt for vanskjøtsel, fysisk vold og det å være vitne til vold – i tillegg til uønskede seksuelle erfaringer og mobbing. Viktimisering i barndommen kan føre til både psykiske, somatiske og kognitive vansker – både som barn, ungdom og voksen. Det medfører også enorme samfunnsøkonomiske kostnader, for eksempel i form av økte utgifter til helse- og barneverntjenesten, utdanningssystemet og rettssystemet. Det er godt dokumentert at det er mindre effektivt og mer kostbart å behandle konsekvensene av de ulike formene for viktimisering enn å forhindre dem i utgangspunktet. Å forebygge og redusere viktimisering av barn og unge er derfor både et moralsk og et samfunnsøkonomisk anliggende.

Kunnskap om omfanget av viktimisering av barn og unge er nødvendig både for å planlegge og dimensjonere innsatser rettet mot forebygging av problemet, og for å få vite om igangsatte tiltak har hatt effekt. Dette gjør spørsmålet om forekomst til et av de mest sentrale spørsmålene innen dette feltet. Selv om det har blitt gjennomført flere forekomststudier i Norge, er de fleste av disse ikke publisert i fagfellevurderte tidsskrift – samtidig som de spriker metodisk. Det er derfor behov for mer kunnskap om forekomst i en norsk kontekst.

På tross av omfanget både av familievold og seksuelle overgrep har det dessverre vært vanskelig å utforme gode intervensjoner rettet mot forebygging eller reduksjon av disse formene for viktimisering. Samtidig er det slik at de ulike formene for viktimisering henger sammen: Det er for eksempel funnet en tydelig sammenheng mellom fysisk vold og seksuelle overgrep, og mellom det å være vitne til vold og å selv bli utsatt for fysisk vold. Mobbing kan for noen være en del av et aggressivt mønster og en forløper til seksuell trakassering og partnervold. Unge har behov for å lære ikke-voldelige måter å samhandle med venner og kjærester på, og ved å forebygge mobbing – og da særlig mobbing på tvers av kjønn – kan man trolig også bidra til å forebygge senere seksualisert og fysisk vold.