Relasjonen som virkemekanisme i musikkterapi med barn med autisme

Fra spedbarnsforskning vet vi at tidlig tilknytning mellom spedbarn og omsorgspersoner er kjennetegnet av pågående modulasjon mellom inntoning, manglende inntoning og ny-inntoning av affektive tilstander og relasjonelle intensjoner. Opplevelsen av inntoning utvikler seg gjennom gjensidig regulasjon, synkronisasjon og koordinasjon og fremmer sosial-emosjonell og kognitiv utvikling.

Innen terapi forutsetter man at gode relasjoner skaper gode resultater. Psykoterapeutisk forskning viser at kvaliteten på terapeutiske relasjoner er en viktig virkemekanisme. På autismefeltet finnes det forskning som understreker viktigheten av relasjonsfaktorer, men det finnes lite bevis på hvordan relasjonsfaktorer, spesielt inntoningsprosesser mellom terapeut og klient bidrar til generaliserte forandringer i autistiske trekk.

«Shared moments» er et prosjekt som ser på relasjonserfaringer til barn med autismespekterforstyrrelser (ASD) gjort i musikkterapitimer og hvordan disse erfaringene påvirker effekten av terapien. Musikalsk og emosjonell inntoning og synkronisering er essensielle og unike egenskaper ved musikkterapi som støtter organiseringen og reguleringen av relasjonelle erfaringer gjennom kroppsopplevelser, på samme måte som utviklingen av interaksjon mellom spedbarn og omsorgsperson i tidlig barndom. Å delta i musikk gjør det mulig å oppleve ulike kroppslige kvaliteter av å være i relasjon som kanskje hjelper til å fremme affektiv-relasjonell inntoning mellom barn og terapeut.

Prosjektet er utformet som en mixed method studie. Prosjektet starter med prediktoranalyser som undersøker om relasjonen mellom barn med ASD og musikkterapeutene deres kan predikere forandringer i sosial kommunikasjon og samhandlingsevner. Prosjektet bygger videre på analyser som fokuserer på kvalitative aspekter av den relasjonelle og kroppslige dynamikken mellom barn og terapeut. Prosjektet skal involvere musikkterapeuter, forskere og praktikere fra andre fagfelt, autister og foreldre til barn med autisme i ulike typer workshops (intervjuer, fokusgrupper) for å få en dypere forståelse av hvordan avstemmingsprosesser blir oppfattet, forstått og anvendt for å støtte relasjonelle opplevelser. Undersøkelsene baseres på videoanalyser av musikkterapitimer med barn med autisme og deres utviklingsdata som ble samlet inn i løpet av en stor internasjonal effektstudie (se TIME-A prosjektet, NORCE).

Resultater av denne studien vil genere evidens om hvordan relasjonelle faktorer kan skape symptomendring hos barn med autisme og utvide kunnskapen om hvordan kroppslig og emosjonell inntoning kan brukes av omsorgspersoner og fagfolk for å støtte relasjonelle opplevelser mellom barn med autisme og deres samspillpartnere. Resultater kan bidra til en integrert teori og forståelse av autisme som understreker kroppens betydning i kognisjon, emosjon, og sosial interaksjon.