Posttraumatiske reaksjoner og konsekvenser for livskvalitet etter fysisk vold. En 8 års prospektiv og longitudinell studie av ikke-familievold

Prosjektet «Posttraumatiske stress og livskvalitet etter fysisk vold. En 8-års longitudinell studie av ikke-familievold» er en oppfølgingsstudie av doktorgradsprosjektet: “Exposure to non-domestic violence - Short- and long-term psychological reactions and the impact on quality of life”. Høy forekomst av posttrauamtisk stress etter ett år blant respondentene på doktorgradsprosjektet, og manglende forskning på området var motivasjonen for å gjøre en ny datainnsamling etter 8 år.

Målsettingen med forskningsprosjektet er å få en økt kjennskap til posttraumatiske stress reaksjoner (PTSD, angst og depresjon) og konsekvenser for livskvalitet etter 8 år hos personer utsatt for fysisk vold, der gjerningspersonen ikke er i nær relasjon. Det er blant annet fokus på sammenhenger som kan være viktige med henblikk på forebygging og som kan gi beskyttelse mot langvarige symptombelastning, og tilsvarende sammenhenger som kan gi økt risiko. Forekomst av kroniske symptomer og livskvalitet ses i sammenheng med akutte reaksjoner og en rekke andre sentrale variabler så som; sosial støtte, tidligere voldserfaring, peritraumatisk dissosiasjon, mestringsforventning, trusselnivå, utdanning og kjønn. En viktig intensjon med prosjektet er å få en bredere og dypere forståelse av hvilke individuelle forhold og aspekter som kan være viktig med tanke på hvordan noen klarer seg godt på sikt, og andre ikke.

Målet er også at funnene skal være grunnlag for planlegging og oppsett av et hjelpetilbud i form av psykososial støtte og ivaretakelse i akutt fase. Det vil bli utviklet verktøy til vurdering/ kartlegging av eventuelt behov for videre henvisning til terapeutisk oppfølging ved spesielt sterke reaksjoner.

Det benyttes «mixed-metode» på oppfølgingsstudien, der datagrunnlaget er en spørreskjemarunde nr. 4 kombinert med dybdeintervju. En artikkel om prevalens av PTSD og angst/depresjon, komorbiditet og stabilitet med henblikk på disse symptomene etter 8 år ble publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Psychiatry i 2013. Arbeid med videre analysering og publisering pågår fortsatt. Dette arbeidet gir et unikt datamateriale, blant annet med bakgrunn i at ingen andre har fulgt denne gruppen voldsutsatte over tid med et prospektivt og longitudinelt design. Psykososial oppfølging vil trolig være gunstig for mange, med en positiv betydning for forebygging av langvarige posttraumatiske stressreaksjoner. Hvilke konkrete spørsmål og hvilket fokus er av betydning å trekke frem i akutt sammenheng med henblikk på hvem som eventuelt trenger tidlig oppfølging, og hva er sentralt å fokusere på videre? En kunnskap og forståelse der vi ser psykiske reaksjoner og livskvalitet i sammenheng vil kunne gi forutsetninger for å etablere en bedret helsetjeneste til voldsutsatte.