Pasientforløp hos pasienter med depresjon - registerbasert studie
TIDSTRENDER I DEPRESJONSOMSORGEN
Det har vært økt oppmerksomhet på psykisk helse i befolkningen og helsepolitiske føringer fra myndigheter. For å belyse hvordan det har påvirket behandlingsvalg, undersøkte vi endringer i depresjonsomsorgen i perioden 2009-2015.
- Vi fant at flere pasienter tilbys samtaleterapi enn før, samtidig som færre får legemidler og sykemelding. Imidlertid får fortsatt flere eldre antidepressiva og færre får samtaleterapi enn pasienter i arbeidsaktiv alder.
VARIASJON I DEPRESJONSOMSORGEN
Depresjon er mer utbredt blant kvinner og de med lav sosioøkonomisk status. For å belyse hvordan sosial ulikhet påvirker depresjonsomsorgen, undersøkte vi sammenhengen mellom pasienters kjønn og utdanningsnivå, og fastlegers depresjonstiltak.
- Resultatene viser at høyt utdannede kvinner var den største gruppen, og de hadde mindre sannsynlighet for å få antidepressiva enn lavere utdannede kvinner. Det ble ikke funnet utdanningsforskjeller blant menn. Også høyt utdannede kvinner sykemeldt med depresjon hadde mindre sjanse for å få antidepressiva sammenlignet med alle andre gruppene, og større sjanse for å få samtaleterapi enn lavere utdannede kvinner.
Fastlegeordningen skal bidra til likeverdige helsetjenester. For å belyse hvordan organisatoriske forskjeller påvirker depresjonsomsorgen, undersøkte vi sammenhengen mellom fastlegers praksiskarakteristika og depresjonsomsorg.
- Vi fant at pasienter som hadde gått til samme fastlege i lang tid fikk sjeldnere samtaleterapi og antidepressiva enn pasienter med et mer kortvarig lege-pasientforhold. Pasienter i distriktene hadde lavere sannsynlighet for å få samtaleterapi og noe høyere sannsynlighet for å få antidepressiva, enn pasienter i byområder.
I Nederland er depresjonsomsorgen i allmennpraksis teambasert (psykiatrisk sykepleier). For å belyse betydningen av strukturelle forskjeller, sammenlignet vi depresjonsomsorg i allmennpraksis i Norge og Nederland.
- Resultatene viser at pasienter i Nederland hadde lavere sannsynlighet for oppfølgingskonsultasjoner enn i Norge, men at det ikke var noen forskjell mellom landene når konsultasjoner med psykiatrisk sykepleier inkluderes. Det var høyere sannsynlighet for å få antidepressiva blant deprimerte pasienter i Nederland enn i Norge.
Datagrunnlaget for studiene er koblete opplysninger fra KUHR, NPR, Reseptregisteret, FD-trygd, Utdanningsdatabasen, Folkeregisteret og Fastlegedatabasen. Studiepopulasjonen er hele befolkningen 18 år og eldre, og studieperioden er 2008-2016.
Prosjektfakta
Navn
Pasientforløp hos pasienter med depresjon - registerbasert studie
Status
Aktiv
Periode
01.01.18 - 31.12.23
Sted
Bergen
Totalt budsjett
15.000.000 NOK
