Kvalitative metoder i medisinsk forskning

Kunnskap består av mer enn det som kan måles og veies. I den medisinske forskningskulturen ser vi en økende åpenhet når det gjelder metodologisk mangfold.

Kvalitative forskningsmetoder kan bidra til ny forståelse av menneskers opplevelser og erfaringer med sykdom, helse og møter med helsevesenet. I denne metodetradisjonen står tekst, tolkning og mening i sentrum. Derfor kreves andre strategier og fremgangsmåter for bearbeiding og analyse enn når de empiriske data består av tall.

Grunnlagsprinsippene for vitenskapelig kvalitet er imidlertid ikke vesensforskjellige for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Måten vi forvalter innhenting og håndtering av kunnskapen avgjør om det blir god eller dårlig forskning. Refleksivitet er et sentralt kvalitetskriterium for kvalitative studier.

Forskere ved Allmennmedisinsk Forskningsenhet i Bergen (AFE Bergen) har gjennom en årrekke levert en rekke viktige teoretiske, metodologiske og empiriske bidrag og representerer et anerkjent kompetansemiljø nasjonalt og internasjonalt på dette feltet. Kirsti Malterud står sentralt i dette miljøet, blant annet som forfatter av innføringsbok om kvalitative metoder (4. utgave 2017) og lærebøker om fokusgrupper (2012) og kvalitativ metasyntese (2017).

Oppdatert: 12.10.18