INNCOVID Norge

Verden er snudd opp ned på grunn av SARS-CoV-2 utbruddet de siste ukene. I et forsøk på å tilpasse helsetjenestenes kapasitet til epidemien, vedtok Norge 12. mars omfattende tiltak for å hindre eller forsinke spredning av viruset. Tiltakene er rettet mot hele befolkningen og hovedbudskapet er at alle må delta i dugnaden mot koronaviruset hvis vi skal lykkes. Smitteforebyggende tiltak for hele befolkningen er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. Uansett strategien som regjeringen velger i fremtiden, er det mye som tyder på at tiltakene som god hygiene og redusert kontakthyppighet kommer til å være gjeldende i flere måneder fremover, kanskje så lenge som 1-2 år. Etterlevelse i befolkningen er en avgjørende faktor i en slik situasjon, og hele samfunnet må være med. Ved skrivende stund er 22% av alle smittede i Norge født utenfor Norge, mens andelen av innvandrere i befolkningen ligger under 15%. Innvandrere fra Somalia er særlig rammet. Innvandrere ser også ut til å være hardere rammet enn majoritetsbefolkningen av koronaepidemien i andre Europeiske land. Til tross for at landenes helsemyndigheter har hatt forskjellige strategier for å håndtere epidemien og oversette informasjon, ser det ut som om informasjon alene på vanlige kanaler ikke er nok til å nå alle innvandrere. For alle mennesker, er det andre faktorer i tillegg til informasjon som spiller en rolle når det gjelder forståelse og håndtering av helserisiko og sykdom. Noen av disse faktorene er kulturavhengige, mens andre er relatert til sosioøkonomisk status. For å kunne tilby alle mennesker i Norge likeverdige helsetjenester som er tilpasset deres behov trenger vi å forstå alle disse faktorene og hvordan de spiller inn for de forskjellige. Målet med dette prosjektet er å studere innvandreres i) tilgang til informasjon, ii) forståelse og håndtering av risiko og anbefalte tiltak og iii) håndtering av sykdom under covid-epidemien i Norge. Vi vil samle informasjon fra innvandrere fra Polen, Syria, Somalia, Sri Lanka og Chile, gjennom personlige intervjuer per telefon og et nettbasert spørreskjema. Ved å analysere dataene i tett samarbeid med innvandrermiljøene, vil vi være i stand til å gi råd til myndighetene slik at de kan tilpasse og formidle informasjon om både koronautbruddet og anbefalingene gjennom riktige og relevante sosiale kanaler. Vi tror at dette vil øke etterlevelse av anbefalingene for å forebygge smitte, og forbedre håndteringen av dem som blir syke av covid-19. De faglige publikasjonene som vil følge prosjektet vil i tillegg være nyttige for fremtidige situasjoner når helsemyndighetene trenger å videreformidle informasjon til innvandrere på en tillitsvekkende og effektiv måte både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektpartnere inkluderer fagpersoner og helsearbeidere fra de fem innvandrergruppene vi inkluderer i studien og som allerede har god kjennskap til og kontakter i disse miljøene. Ved å inkludere nokså heterogene innvandrergrupper i prosjektet vil vi både få spesifikk kunnskap om noen av de største innvandrergruppene, og samtidig mer generaliserbar informasjon om innvandrere som stor gruppe. Vi anser prosjektet som solid og gjennomførbart, gitt den faglige kompetansen i gruppen og det nære samarbeidet med brukergruppen.