Hjelp til å avdekke vold og overgrep mot barn og unge – en evaluering av konsultasjonsteam

Rapporten presenterer en evaluering av tverrfaglige konsultasjonsteam for vold eller overgrep mot barn og unge. Evalueringen viser at det finnes betydelig færre konsultasjonsteam for vold og overgrep enn antatt, og finner store variasjoner ved organiseringen og den geografiske utbredelsen av teamene.

Sett i forhold til det omfanget vi frykter at vold og overgrep mot barn og unge har i Norge, konkluderer evalueringen med at konsultasjonsteamene per i dag, i liten grad fungerer avdekkende. Denne konklusjonen baserer vi på flere funn. For det første eksisterer det et fåtall team på landsbasis. For det andre har de fleste eksisterende team et svært begrenset antall saker i året. For det tredje dreier en relativt stor andel av konsultasjonssakene seg om komplekse og gjerne langvarige saker hvor det tidligere har vært vold og overgrepsproblematikk. For det fjerde, finner vi at noen saker synes å være så opplagte at den tverrfaglige konsultasjonen bare blir en bekreftelse på det rådsøker allerede vet, nemlig at saken må meldes til barnevernet eller politi.

Samtidig viser evalueringen at konsultasjonsteamene utvilsomt svarer til et behov for støtte, og at de kan ha en viktig funksjon i å hjelpe yrkesutøvere med vanskelige og alvorlige saker. Rådsøkere, som hovedsakelig kommer fra barnehager, skoler og barnevern, gir uttrykk for at de er svært fornøyde med sin erfaring med konsultasjonsteam og at bekreftelsen og rådene de får, er en god hjelp. Noen ganger gir teamene rådsøkere trygghet til å ta saken videre til barnevernet eller politi. Dette taler for en videreføring av konsultasjonsteamene. Slik vi ser det beror en videreutvikling av en ordning med konsultasjonsteam for vold og overgrep mot barn seg på at teamene øker sitt tilfang av saker. Evalueringen foreslår flere strategier som vil kunne bidra til å styrke den avdekkende og hjelpende effekten av konsultasjonsteamene.

Å beskytte barn fra vold og overgrep er både en statlig og en kommunal oppgave, og dette gjenspeiles gjennom det faktum at alle forvaltningsnivåene i Norge og flere tjenester, etater og instanser på ulik måte og i ulik grad er involvert i konsultasjonsteamene for vold og overgrep. Evalueringen har vist at det ikke finnes en sentral styring av konsultasjonsteamene og at manglende ansvar for ordningen fører til at den ikke har faste ressurser og at den ikke gir et landsdekkende og likeverdig tilbud.

Evalueringen finner store variasjoner, ikke minst når det gjelder utbredelse, organisering, målgruppe, antall og type saker, og informasjonsvirksomhet. Variasjonene kan tolkes som et resultat av tilgjengelige ressurser og lokale utfordringer, men kan også forstås som et resultat av manglende sentral styring. Dersom en ordning med konsultasjonsteam skal formaliseres er det hensiktsmessig med en større grad av standardisering, en tydeliggjøring av roller og ansvar, bedre samordning og sterkere styring fra sentralt hold, og at organiseringen av team sikrer likeverdige rammer på landsbasis.