Fosterbarns psykiske helse

Barn som plasseres i fosterhjem har ofte omsorgserfaringer som utgjør en risiko for psykiske lidelser. Forskningsprosjektet Fosterbarns psykiske helse er et studie som følger en kohort av barn født mellom 1999-2005, og som bor i fosterhjem. Data er samlet inn i 2011 og i 2016.

I første del av Fosterbarns psykiske helse (2011-2015) kartla vi barn (6-12 år) i fosterhjem med metoder brukt i norske og internasjonale epidemiologiske og kliniske studier. Denne første delen av forskingsprosjektet belyste tre tema:

1. Forekomst, komorbiditet og risikofaktorer for psykiske lidelser hos norske fosterbarn i skolealder.

Vel halvparten av barna fylte kriteriene for én eller flere psykiske lidelser. Barnas diagnoser fordeler seg jevnt mellom atferdslidelser, ADHD, tilknytningsforstyrrelser, angst og depresjon. Det er ofte overlapp mellom ulike diagnoser blant barna med psykiske lidelser.Risikoen for psykiske lidelser økte ved alvorlig omsorgssvikt, psykisk og fysisk vold eller flere plasseringer.
2. Skreening-egenskaper for Strengths & Difficulites questionnaire (SDQ).
Er det kortfattede skreeninginstrumentet SDQ er sensitivt og spesifikt nok til å identifisere barn som har behov for utredning og tiltak? Våre funn tyder på at SDQ egner seg til Screening. Samtidig fanger ikke SDQ opp alvorlige relasjonsskader.

3. Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD) hos barn eksponert for vold og alvorlig omsorgssvikt.
Barn med alvorlige relasjonsskader forårsaket av omsorsgssvikt og misshandling, får ofte diagnosen Reaktiv Tilknytnigsforstyrrelse. Vi undersøkte om det også er riktig å forklare relasjonsskadene hos barn som har opplevd omsorgssvikt og mishandling i sin biologiske familie, som tilknytningsforstyrrelser. Våre funn gir støtte for dette. Tilknytningsforstyrrelsesbegrepet kan bidra til å forstå behov hos barn som er utsatt for mishandling og omsorgssvikt i familien.

Oppfølgingsstudiet Ung i Fosterhjem (2016-2020)

Målet for dette prosjektet er å undersøke hvordan det går med fosterbarna fra barndom til ungdomsår. Forskningsprosjektet finansieres av Norges Forskningsråd og NORCE Helse. Vi undersøker

• hva som påvirker stabilitet og endring i psykisk helse fra barndom til ungdomstid
• hvilke faktorer som fører til positiv utvikling og livskvalitet hos ungdom i fosterhjem
• hva slags tjenestetilbud barna og fosterfamiliene mottar
• om hjelpen oppleves nyttig og tilpasset deres behov

Kunnskapen vil ha betydning for utvikling av hjelpetilbud etter fosterhjemsplassering. Det er viktig å kartlegge barnas opplevelse av sin tilværelse, slik at tjenestetilbudet baseres på kunnskap om fosterbarns behov.

Studien omfatter fosterbarn mellom 11-17 år bosatt i Sør- og Øst-Norge. Datainnsamlingen ble fullført i april 2017. Over tre hundre ungdommer deltok selv, i tillegg til at det er hentet inn data fra fosterforeldrene til 330 ungdommer.

Prosjektet er vurdert og godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Vest (REK Vest), og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

To doktorgradsarbeider utgår fra Ung i fosterhjem:

1. Ung i fosterhjem – livskvalitet og kontakt med tjenester. Stipendiat er Marit Larsen

2. Internaliseringsvansker blant unge i fosterhjem: Integrering av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Stipendiat er Yasmin Moussavi