Allmennlegen som portvakt – utfordringer, håndtering og konsekvenser

Dette var Stein Nilsens ph.d.-prosjekt «Allmennlegers erfaringer som portvakt- utfordringer, håndtering og konsekvenser.» Veiledere var Kirsti Malterud og Aase Aamland. Stein Nilsen disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 12.04.2018. Avhandlingen finnes her: http://bora.uib.no/handle/1956/17622

Hvilke vurderinger gjør allmennleger når de skal ta stilling til om pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) oppfyller vilkårene for sykmelding?

Vi gjennomførte fokusgruppeintervjuer med 48 norske allmennleger, og materialet herfra utgjorde datagrunnlaget for de første to studiene.

Allmennlegene beskrev sykmeldingsvurderinger for pasienter med MUPS som en utfordrende oppgave, særlig fordi de savnet objektive tegn på sykdom. De valgte derfor å stole på pasientens fremstilling og vektlegge denne i sine vurderinger. De ble også påvirket av andre forhold, som pasientens evne til å vekke tillit, tidligere kjennskap til pasienten, og hvorvidt sykmeldingen var et ledd i en behandlingsplan.

Legene vedgikk også at de kunne være ettergivende overfor krav om sykmelding for å unngå konfrontasjoner med pasientene.

Hvilke strategier allmennleger når de forhandler med sine pasienter om sykmelding ved MUPS, når de skal ivareta ansvaret både overfor den enkelte pasient og samfunnet?

Legene gav uttrykk for at langvarige sykmeldinger for pasienter med MUPS kunne være uheldig, og de beskrev hvordan de benyttet en gi-og-ta-strategi når de forhandlet med pasienten om sykmelding. Strategien gikk ut på å først forsøke å bygge allianse med pasienten ved å vise forståelse og etterkomme ønsket om sykmelding, for i neste omgang å prøve å bringe pasienten tilbake i arbeid så raskt som mulig.

Hvilke erfaringer har allmennleger fra konsultasjoner der de, ut fra faglig velbegrunnede vurderinger, sier nei til pasienters uttrykte ønsker? Hvilke konsekvenser opplever legene at slike hendelser får, og hvordan påvirkes lege-pasient-forholdet?

Vi gjennomførte individualintervjuer med seks erfarne allmennleger.

Pasientenes ønsker kunne dreie seg om alt fra utredning og behandling til sykmelding og førerkort. Avvisningene endte ofte i uavklarte konflikter eller direkte konfrontasjoner, noe som kunne skape sterke negative følelser hos legen og føre til grubling og selvbebreidelser. Slike hendelser kunne også medføre at lege‒pasient-forholdet ble skadelidende eller ødelagt.