Henrik Lindegaard Andersen er samfunnsøkonom og har en doktorgrad, hvor han har gjort effektmålinger på spørsmål innen arbeidsmarked og helse. Han har forsket på mange problemstillinger innen sysselsetting, blant annet betydningen av nabolaget for integrering av flyktninger, effekter av ulike arbeidsmarkedsprogrammer og betydningen av mentale helseutfordringer for sysselsetting og risiko for langvarig arbeidsledighet.
Henrik har også studert forbrukernes betalingsvillighet relatert til avstand fra kysten for offshore vind installasjoner, benchmarket kommunale ytelser, og han har gjort flere systematiske studier evidensen innen velferdsområder, samt evalueringer av blant annet tiltak for å redusere sykefravær. Innen utdanningsområdet var han involvert i de kvantitative analyser av en stor nasjonal reform av håndverksutdanningene, som hadde til formål å redusere frafallet og forbedre resultatene for elevene i de yrkesrettede videregående utdanninger.
Henrik har over 15 års erfaring med kvantitative analyser på administrative registerdata i både Danmark og Norge.
Utvalgte arbeider
Sammen med kollegaer har Henrik nettopp fått akseptert en artikkel om sysselsettingen blant flyktninger i Norge. Her måler forskerne hvordan kvoteflyktninger, som kommer til Norge, påvirkes av nabolaget hvor de bosettes. Hypotesen er, at deltakelse i arbeidslivet blant naboene – via såkalte nettverks- og overføringseffekter - vil ha en positiv innflytelse på sysselsettingen hos flyktningene. Forskerne finner slike positive effekter, men de er små og kun betydningsfulle for voksne menn. Resultatene har implikasjoner for hvordan samfunnet best mulig kan innrette bosettings- og spredningspolitikken for nye flyktninger. Artikkelen kommer ut i Journal for Labour Market Research.
Et annet studie har søkelys på arbeidsledige som har stått uten jobb lenge. For den gruppen er det ofte vanskelig å dokumentere om aktiveringstiltak (f.eks. via NAV) har noen positiv innflytelse på sysselsettingen, fordi det ofte er langsiktige tiltak som bare gradvis hjelper den ledige tilbake i jobb. I artikkelen undersøker forskerne, om åtte konkrete mål for hvor jobb-parat den ledige opplever seg selv kan være gode rettesnorer for tilbakevendingen til jobb på kort- og mellomlang sikt. Resultatene viser, at selvrapportert helse er et godt mål forstått slik, at det predikerer fremtidig jobb, og samtidig, så blir helsen også bedre, om en arbeidsledig har tatt del i et tiltak sammenliknet med om personen ikke har deltatt. Artikkelen har blitt publisert i LABOUR.
