Klima- og risikotilpasning

Hvordan greier lokalsamfunn å forebygge naturhendelser, slik som skred, som påfører folk, bygninger og annen infrastruktur skader? Hvordan arbeider myndighetene med klimarisiko og klimatilpasning? Samfunnsforskerne kan evaluere hvordan nasjonale, regionale og lokale myndigheter arbeider med å redusere risiko og forebygge andre uønskede naturhendelser. Vi kan også undersøke hvordan arbeidet er organisert og finansiert.

Norge har både klimaloven, plan og bygningsloven, nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (NF), statlige planretningslinjer for klima-/energiplanlegging og klimatilpasning (SPR) m.v som formelle rammeverk for samfunnsplanleggingen. Planer er også viktige verktøy, både for situasjonsbeskrivelser, handling og prioriteringer. Areal og natur må kartlegges for å avdekke risiko for uønskede hendelser, også tatt i betraktning framtidens klima.

Riksrevisjonens rapport om klimatilpasning av bebyggelse og infrastruktur1 inneholder alvorlig kritikk av ansvarlige myndigheter for manglende kartlegging og manglede oversikt over tiltak for å sikre bebyggelse og infrastruktur.

Vi kan bidra med å undersøke hvordan skredrisiko tas hensyn til f.eks. i kommunale- og regionale planer og samferdselsplaner (for veg, jernbane og havner), og bistå i kunnskapsutviklingen og tiltaksutforming. Skredsikring og annen forebygging (Figur 10) må inngå i arbeidet med klimatilpasning til framtidig klima, både hos lokale, regionale og statlige myndigheter.

Vi kan også bidra med mobilisering og kunnskapsutvikling gjennom samskapingsarenaer. De siste årene har NORCE og samarbeidspartnere arrangert Klimathon, der fokus har vært klimatilpasning i norske kommuner. Klimathon er et hackaton-inspirert arrangement og samler deltakere fra kommuner, fylkeskommuner, stat, frivillige organisasjoner, bedrifter og forskere. Alle deltakerne bringer med seg egen kunnskap og bidrar sammen i å løse konkrete oppgaver om klimatilpasning, gjennom gruppediskusjoner og ideutveksling.