RFFVEST 252029. Hvilke fiskepatogener skjuler seg i begroingsorganismer på marine akvakulturanlegg?

Hvilke fiskepatogener skjuler seg i begroingsorganismer på marine akvakulturanlegg?

BAKGRUNN

Begroingsorganismer (alger, hydroider, skjell o.l.) som vokser på merdene i marine oppdrettsanlegg kan være en stor utfordring mtp ekstravekt og belastning, redusert vanngjennomstrømming og redusert fiskevelferd og vekst. Det er ikke uvanlig at nøtene må spyles rene ukentlig i vekstsesongen, noe som kan medføre slitasje på nøter, fjerne notimpregnering og spre groefragmenter ut i vannmassene i merdene. Studier har vist at begroingsorganismer kan være reservoar for fiskepatogener (smittestoff). Det betyr at spyling av nøter kan gi spredning av smitte og økt fare for sykdomsutbrudd på oppdrettslokaliteten. I denne sammenheng har Steen-Hansen, som er en av verdens ledende produsenter av notimpregnering gjennomført et forprosjekt for å undersøke hvilke typer groeorganismer som har potensiale til å være smittereservoar for ulike typer fiskepatogener.

PROBLEMSTILLINGER

Et begroingssamfunn består av mange ulike arter og grupper organismer, men det er ikke sikkert at alle disse ulike typene kan være smittebærere, og det er heller ikke sikkert at de samme groetypene kan være reservoar for samme type smittestoff. Viktige spørsmål i forprosjektet var 1. Hvilke groeorganismer kan være smittebærer av ulike typer fiskepatogener? 2. Hvor lenge kan fiskepatogener overleve i notgroe? 3. Hvilke metoder er mest effektiv for å påvise smitte i begroing?

RESULTAT

Forprosjektet viste at ulike fiskepatogene (fiskesykdomsfremkallende) bakterier og amøber kan forekomme i begroingsorganismer over lengre tid etter at smittekilden er fjernet, og at notgroe dermed utgjør en potensiell smittefare for fisk i samme miljø. Amøber og en av bakterietypene kunne påvises i de fleste groeorganismene, mens en annen bakterietype kun ble påvist i filtrerende organismer som sjøpung og blåskjell. Det ble også registrert nye amøbetyper som kan representere nye arter eller fiskepatogener som ikke tidligere er beskrevet fra fisk.

Molekylærbiologiske analysemetoder er de mest effektive og sensitive metoder for påvisning av fiskepatogener. Slike metoder er vanlig i sykdomsdiagnostikk og rutineovervåking av smitte hos fisk i oppdrett. Forprosjektet viste imidlertid at metoder brukt på fisk ikke er like effektiv på notgroe. Utprøving av ulike metoder i forprosjektet viste at metodikk må tilpasses ulike groetyper for å få et korrekt bilde av hvilke patogener som faktisk er til stede i notgroeprøver. Valg av feil metode vil redusere sensitivitet til analysene og gi falske negativer. Dette er essensiell informasjon som krever videre undersøkelser og metodeoptimalisering.

I forprosjektet ble det også prøvd ut metagenomiske analysemetoder (DNA analyser) for å undersøke sammensetning av mikrogroe (bakterier og andre mikroorganismer) i notgroe. Analysene viser et detaljert bilde av den biologiske sammensetningen til mikrosamfunn og har stort potensiale for kartlegging av mikrogroe og fiskepatogener i miljøprøver. Denne metoden vil også være et viktig verktøy for å teste effektivitet til nye antigroeprodukter som kan brukes i notimpregneringsmidler.

Forprosjektet har gitt et nytt og meget verdifullt perspektiv på sensitive analysemetoder som gir et viktig og nødvendig grunnlag for videre undersøkelser av notgroe og fiskepatogener assosiert med disse. Forprosjektet ble gjennomført som planlagt og i henhold til opprinnelig prosjektbeskrivelse. Resultater fra forprosjektet er allerede presentert og publisert på seminar og i ulike medier.