Gjenkjenning av skrøpelighet ved telefonhenvendelser til legevakt

Når akutt sykdom inntreffer skjer den første kontakten med helsevesenet i Norge ofte via telefon til legevaktsentral. Operatører i legevaktsentral vurderer pasientenes tilstand og iverksetter tiltak deretter. Eldre kan være en spesielt utfordrende gruppe å vurdere på telefon. Presentasjonen og forløpet av akutt sykdom og skade hos denne pasientgruppen er i stor grad avhengig av helsetilstand og funksjonsnivå før det aktuelle. Uten kjennskap til dette, er risikoen stor for å feiltolke sykdomsbildet og feilvurdere alvorlighetsgraden av tilstanden. Per i dag gjøres det ikke systematisk kartlegging av pasientens helsetilstand/funksjonsnivå før han/hun ble akutt syk ved henvendelser til legevaktsentral. En rask og god måte å få kartlagt helsetilstand og funksjonsnivå på, kan være å benytte screeningverktøy for skrøpelighet. Skrøpelighet innbefatter en sårbarhet for akutte sykdomsepisoder, og skrøpelige eldre har ofte andre symptomer og tegn på sykdom og skade enn spreke eldre og andre voksne. Skrøpelighet er videre forbundet med dårlig utfall ved akutte sykdomsepisoder. Screeningverktøy for skrøpelighet har fått fotfeste i ulike deler av helsetjenestene – til hjelp i risikovurdering, tolkning av sykdomsbilde og valg av videre håndtering. Men verktøy som kan egne seg for å avdekke skrøpelighet ved telefonhenvendelser om akutt helsehjelp er så langt ikke utviklet. Målet med prosjektet er å bidra til at skrøpelighet kan gjenkjennes og tas hensyn til når eldre kontakter legevakten per telefon. Basert på pågående forskning vil vi utvikle et verktøy bestående av inntil 5 spørsmål om pasientens helsetilstand og funksjonsnivå før det akutte inntraff, med mål om å kunne identifisere skrøpelige eldre som ringer legevakt. Gjennomførbarhet, validitet og effekt av det utviklede verktøyet vil så undersøkes gjennom en intervensjonsstudie med tre faser. Som mål på validitet vil vi se på om verktøyet er i stand til å vise signifikant forskjell i risiko for dårlig utfall mellom skrøpelige og ikke-skrøpelige eldre definert ved hjelp av spørsmålene i verktøyet. Vi vil samle inn data om pasienter før (fase 1) og etter (fase 2) innføring av verktøyet for å også kunne undersøke om innføringen fører til endring i praksis når det kommer til vurdering og håndtering av telefonhenvendelser fra eldre til legevakt. Etter endt datainnsamling fra pasienter vil operatører som har deltatt i utprøvingen bli bedt om å besvare et elektronisk spørreskjema (fase 3). Dette vil gi grunnlaget for å beregne gjennomførbarheten av verktøyet. Tre legevaktsentraler av ulik størrelse vil bli rekruttert til prosjektet. Datainnsamling vil foregå ved telefonintervju. Alle pasienter ≥ 70 år som ringer de aktuelle legevaktsentralene (eller som noen ringer på vegne av) i studieperioden er aktuelle for inklusjon, med unntak av pasienter som vurderes å trenge øyeblikkelig helsehjelp (rød hastegrad) og pasienter med fast plass på sykehjem. For hver pasient vil det samles inn data på to ulike tidspunkt; ved henvendelsen til legevaktsentral (av operatør i legevaktsentral) og 30 dager etter kontakten med legevaktsentral (av medlemmer av forskningsgruppen). Prosjektet vil gi verdifull ny kunnskap om akutt syke og skadde eldre som henvender seg til legevaktsentralene, en lite studert og raskt voksende pasientgruppe. Screeningverktøy for skrøpelighet vil være et godt supplement til tradisjonell hastegradsvurdering. Ved å ta hensyn til grad av skrøpelighet før akutt sykdom/skade inntraff vil operatører kunne gjøre en mer informert vurdering om hvilke(t) tiltak som bør iverksettes for den enkelte pasient. Verktøy for å avdekke skrøpelighet ved telefonhenvendelser om akutt helsehjelp er ikke tidligere prøvd ut, og studien vil gi viktig kunnskap om hvorvidt det er mulig å ta i bruk i en slik setting. Studien vil av praktiske hensyn gjennomføres på legevaktsentraler, men funnene v