Vil ha i pose og sekk i arbeid med nullvekstmålet
Ta bort rushtidsavgift, bygge mer vei og samtidig opprettholde nullvekstmålet. NORCE-forskere finner flere paradoks i byvekstavtale og lokale uenigheter i forhandlingsprosessen på Nord-Jæren.
Kilde:
Illustrasjonsfoto: Colourbox
NORCE-forskere har undersøkt byvekstavtaleforhandlingene på Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg). Stavanger er opptatt av kollektivdekning og nullvekstmål og har i mange år hatt 80-90 % fortetting.
Byvekstavtaler er et av regjeringens virkemidler for å nå målet om at all vekst i persontransport i de største norske byområdene skal skje gjennom kollektivtransport, sykling og gange. Slik skal vi nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Avtalene forplikter stat, fylkeskommuner og kommuner til å samarbeide om å utvikle areal og transportsystemene på måter som bidrar til nullvekstmålet.
NORCE-forskere finner at forhandlingsprosessene om byvekstavtale 2019-2029 for Nord-Jæren var preget av lokal uenighet. En av utfordringene er om utbygging skal skje i eller utenfor sentrum.
- Vår oppfatning er at det ikke har vært et godt samspill mellom alle partene for å dreie mot fortetting og å bygge sentrumsnært rundt knutepunkter og langs bybåndet, samt å unngå utbygging på jomfruelig mark langt utenfor sentrum, sier Einar Leknes, forsker i NORCE.
Utfordrende å bygge bynært
Selv om kommunene i større grad enn tidligere prioriterer utbygging i sentrumsnære områder og nærhet til kollektivtransport, viser intervjuene at det er flere utfordringer med å følge opp dette.
- Vi får inntrykk av at fylkeskommunen, Vegvesenet, Fylkesmannen og kommuneadministrasjonen er enige i fortetting, mens kommuneplankomitéen og utbyggere/eiendomsbesittere er mot, sier Leknes.
Det er enklere og billigere å bygge ut på jomfruelige areal, eiendomsutviklere har tradisjon for denne type utbygging og dette markedet har også vært godt.
Påvirket av eksterne hendelser
Byvekstavtaleforhandlingene ble også i stor grad påvirket av eksterne hendelser som bompengeopprør, vedtak av Regionalplan Jæren 2050 og regjeringens bompengeforlik.
Samtidigheten av Regionalplan Jæren og byvekstavtaleforhandelingene bidro til at mye av den faglige forankringen av byvekstavtalen foregikk gjennom regionalplanen. Det ble enighet om å legge Regionalplan Jæren 2050 til grunn, for å unngå statlig detaljstyring og for å opprettholde lokalt handlingsrom. Regionalplan Jæren 2050 er en langsiktig plan for areal- og transportutvikling som gir strategisk retning for hvordan regionen skal vokse de neste 30 årene.
Har også undersøkt Bergen og Trondheim
NORCE-rapporten er en leveranse i et prosjekt om samvirke mellom byvekstavtaler og arealplanlegging i byområdene som omfattes av ordningen med byvekstavtaler. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er oppdragsgiver, og prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom TØI (prosjektledelse), NORCE og NIBR. I tillegg til NORCE sine undersøkelser på Nord-Jæren, har NIBR undersøkt forhandlingene i Bergen og Transportøkonomisk institutt (TØI) undersøkt forhandlingene i Trondheim.
NORCE-rapporten er basert på analyse av data samlet gjennom studier av dokumenter og dybdeintervjuer med informanter fra forvaltningen, politikere og andre interessenter, samt kvantitative analyse av avisoppslag.