Ta utmarka i bruk
I en ny undersøkelse blant norske bønder svarer flertallet at de mener økt bruk av utmarksbeiter er det viktigste tiltaket for å øke selvforsyningen i landbruket, og gjøre kjøttproduksjonen mer bærekraftig. NORCE-forsker er enig.
Vi liker gjerne å tro at distrikts-Norge består av dype fjorder, høye fjell og små gårder med beitende sauer og kuer som produserer kjøtt og melk til folket. Men utviklingen har i mange år gått sterkt i retningen av større driftsenheter, på bekostning av små og mellomstore bruk.
Samtidig som det er blitt flere større gårdsbruk, har selvforsyningsgraden målt på mat som er produsert i norsk jordbruk, på norsk fôr, stagnert og faktisk gått ned de siste 15 årene. Med en selvforsyningsgrad på 45% ligger Norge på jumboplass i Europa.
I en spørreskjemaundersøkelse blant 1000 norske bønder mener over halvparten at for å løfte selvforsyningsgraden bør norsk landbruk øke bruk av utmarksressursene (60 prosent) og dyrke mer av fôret innenlands (50 prosent).
- Interessant at bøndene svarer dette, sier forsker Siri Veland.
Veland står bak undersøkelsen sammen med kollegaene Thea Gregersen og Manuel Hempel i NORCE. Svarene i undersøkelsen skal ses i lyset av at bruken av utmarksbeite over flere år har gått ned.
- Bruken av beite er en sirkulær produksjonsform som ikke bare ivaretar selvforsyningen i landet, men den bidrar også til å bevare økologisk og biologisk mangfold, og får ned klimagassutslippene. Dette er det mange studier som peker på, og derfor vil økt beiting gjøre norsk kjøttproduksjon mer bærekraftig, forteller hun.
Tilskuddsordning kan stå i veien
Hun peker på at tilskuddsordningene til norske bønder kan være med å gjøre bruken av beite mindre lønnsomt.
Når en bonde skal selge varene sine, blir han målt på liter, kilo og fettprosent. Han melder inn tall fra produksjonen sin, og jo mer fettrik melk og mer kjøttvekt han produserer, jo mer penger får han for varene sine. Han kan også få tilskudd for bruk av beite. Det blir en avveining.
- Hvis bonden skal øke inntektene, må han gi dyrene bedre fôr, slik at de de produserer høyest mulig fettprosent i melk. Mange norske bønder bruker kraftfôr som inneholder soya, fordi dette gir gunstigere produksjon enn bruk av norskproduserte alternativer. Inntil nylig anbefalte Tine bruk av kraftfor med utenlandske ingredienser over norske nettopp for å øke fettprosenten.
Dette er økonomisk rasjonelt, men det er selvsagt ikke den mest bærekraftige metoden.
Hva kan norske bønder da gjøre for å skaffe seg kvalitetsfôr ved hjelp av norsk produksjon og aktivitet, slik at selvforsingsgraden økes og produksjonen av for eksempel kjøtt blir mer bærekraftig?
- Det er ikke slikt at noen har vedtatt at nå skal vi ikke bruke utmarksressursene. Tvert i mot er det et ønske fra staten om å øke beitebruken fra dagens 8 uker til 12 og bruke mer lokalt fôr. Men insentivordningen kan virke mot hensikten. Tine betaler mest for melk om sommeren og bonden lar dermed dyr gå på innmark nær gården. Disse blir fort nedbeitet og tilleggsfôr må brukes. For å redusere kraftfôrbruk på beite må dyrene sendes lengre fra gården uten melking. Tilskuddene er ikke høye og bøndene må produsere etter tilskuddsgrad og da kan det lønne seg med utenlandsk kraftfôr. Jeg mener vi må klare å tenke bredere på tilskuddsordninger, sier Veland.
Må legge til rette for økt beitebruk
Det kan være andre årsaker enn økonomi som gjør at bønder ikke bruker utmarksressursene. Noen plasser handler det om rovdyr. For eksempel i Nord-Norge der det er økende tilstedeværelse av ulv, jerv og ørn som gjør at bøndene kan tape dyr pga. angrep fra rovdyrene.
I tillegg bidrar økningen av store bruk og nedleggelsen av småbruk til at inngjerding på beiter ikke blir vedlikeholdt og dyr kommer i fare for skade. Gjerding er dyrt, og det kan fort komme konflikter med hyttefelt og fritidsgårder når dyr kommer på avveie
Men politikerne må legge bedre til rette for å bruke utmarken som en del av produksjonen på, mener Veland.
- Går det for eksempel an å måle på arealbruk av beiter som en del av produksjonen? Her kan satellittbilder hjelpe med kartlegging av bruk. Eller måle på opprettholdelse av biologisk mangfold? Utfordringen med det siste er at dette krever mye å måle, og derfor trenger vi flere studier som kan undersøke effekten av dette. Kan Tine betale mer for melk på andre tider av året?
Beiteressursene er under press
Klimaendringer, utbygging av fritidsboliger og grønn energi, og turisme. Beiteressursene er under krysspress fra flere sider.
- Problemet er at Norge i desember skrev under på en FN-avtale om å verne 30 prosent av all natur på land innen 2030 samtidig som vi skal bygge ut fornybar kraftproduksjon, som for eksempel vindkraft og vannkraftsannlegg. Og så skal man samtidig ha bærekraftig samfunn, så man skal gjerne ha turistene og landbrukene i lokalsamfunnene. Rettighetene til urfolk skal også respekteres. Disse behovene veier alle veldig tung, men hvordan løser vi dette i praksis? Beiteressursene kommer her under press, og det blir vanskeligere å være beitebruker, sier Veland.
Veland og kollegaer i NORCE har sammen samarbeidspartnere og mindre kommuner inne en søknad hos Forskningsrådet der de vil undersøke hvordan beiteressursene er under press.
- Blant annet ønsker vi å hjelpe mindre kommuner med å kartlegge hvilke naturområder som skal vernes. Det kan være vanskelig for disse kommunene som sitter med stramme budsjetter og selv prioritere dette.
