Stadig flere pasienter med depresjon får tilbud om samtaleterapi, og færre mottar legemidler og sykemelding

Fastlegen har en nøkkelrolle i behandling og oppfølging av deprimerte pasienter, men vi har til nå ikke hatt særlig kunnskap om hvordan økt oppmerksomhet på psykisk helse i befolkningen, og helsepolitiske føringer fra helsemyndigheter, har påvirket legers behandlingsvalg.

Dette har Sabine Ruths og medarbeidere ved Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) gjort noe med. Basert på data fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner, Reseptregisteret, Norsk Pasientregister og Statistisk Sentralbyrå har forskerne undersøkt trender i behandlingen av personer med depresjon i allmennpraksis.

Studien omfatter i alt 307 237 voksne pasienter med en ny depresjonsepisode i årene 2009-2015.

Resultatet viser at flere pasienter enn før tilbys samtaleterapi, samtidig som færre får legemidler og sykmelding.

– En trend i retning mer psykologisk behandling og mindre legemiddelbehandling og sykefravær er i samsvar med norsk helsepolitikk og pasienters preferanser, kommenterer Ruths.

Forskerne fant imidlertid fortsatt store aldersforskjeller. Flere eldre får legemidler og færre får samtaleterapi, sammenlignet med pasienter i arbeidsaktiv alder.

– Årsaker til de observerte aldersforskjellene, og endringens betydning for pasientenes helse, bør undersøkes i separate studier.

Gjennomsnittlig antall fastlegekonsultasjoner for depresjon var stabil gjennom hele perioden de undersøkte.

– Dette kan utfordre bærekraften i systemet fordi allmennpraksis ikke har blitt tilført ressurser gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse eller andre nylige reformer.

Studien inngår i prosjektet «The regular general practitioner scheme: integrated and equitable pathways of depression care, facilitating work participation» (The Norwegian GP-DEP Study) som er finansiert av Norges forskningsråd (2019-2022).