Satellittbilder kunne neppe ha forutsett Gjerdrumskredet
NORCE-forskere kan se Gjerdrumskredet fra verdensrommet på satellittbilder. De ser ingen tydelige tegn som kunne ha utløst en alarm i forkant.
I etterkant av Gjerdrumskredet 30. desember 2020 fikk NORCE i oppdrag av Norsk Romsenter å undersøke hvilke signaturer man kunne måle i forkant av skredet med de Europeiske Copernicussatellittene Sentinel-1 A&B. Dette er radarsatellitter som gir presise bilder av jordoverflaten uavhengig av vær og lysforhold. NORCE ferdigstiller i disse dager sluttrapporten, som skal leveres til Norsk Romsenter.
– Copernicussatellittene kan være nyttige for å levere landsdekkende informasjon om snøforhold og jordfuktighet. Dette er svært relevant for å varsle skred. NORCE arbeider med å utvikle operasjonelle tjenester for slike data. Disse dataene kan brukes av de miljøene som arbeider med varsling og forhindring av kvikkleireskred og andre skredtyper, sier sjefsforsker i NORCE, Eirik Malnes, som har ledet prosjektet.
Natt til 30. desember 2020 gikk det et leirskred i Ask i Gjerdrum. Store deler av Ask ble umiddelbart evakuert, og over 1600 mennesker ble berørt. Det ble gjennomført en omfattende redningsaksjon, men dessverre gikk 10 liv tapt i skredet.
Kilde: Gjerdrum kommune
NOU-overlevering i dag
I dag overleverte Gjerdrumutvalgets leder, Inge Ryan, utredning om forebygging av kvikkleireskred til olje- og energiminister, Terje Aasland og kommunal- og distriktsminister, Bjørn Arild Gram.
– Utvalget mener det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget og fagkompetansen for arbeid med kvikkleire. Forskningen bør styrkes ved et tematisk forskningsprogram for kvikkleire. Dette bør omfatte både grunnleggende og anvendt teknisk, naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning, sa Ryan på pressekonferanen. Han legger til at mye godt arbeid har blitt gjort, men at det ikke er nok.
Kilde:
Skjermdump: regjeringen
Gjerdrumutvalgets leder, Inge Ryan, overleverer utredning om forebygging av kvikkleireskred til olje- og energiminister, Terje Aasland og kommunal- og distriktsminister, Bjørn Arild Gram.
Delrapport 2 fra utvalget, NOU 2022:3 På trygg grunn, er en utredning om forebygging av kvikkleireskred i Norge. Her kommer utvalget med anbefalinger om hvordan håndtering av kvikkleirerisiko kan bli bedre. Anbefalingene skal både forhindre hendelser med samme type årsaker som Gjerdrumskredet, og skred med andre typer årsaker. Gjerdrumsutvalgets delrapport 1, fra september 2021, avdekket årsakene til skredet i Gjerdrum.
Gjerdrumutvalget ble oppnevnt av regjeringen for å undersøke årsakene til Gjerdrumskredet og vurdere læringspunkter som kan forebygge slike skredulykker.
28. mars 2022 la utvalget fram en utredning med anbefalinger om tiltak for å bedre forebyggingen av ødeleggende kvikkleireskred.
Trenger forskning og kompetanse
– Vi ønsker oss mer og bedre kompetanse om kvikkleire, og økt satsing på forskning og utdanning. Alle som planlegger og gjør fysiske inngrep i områder med kvikkeleire må ha tilstrekkelig kompetanse, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bør prioritere kompetanseheving og informasjon til kommuner. Kvikkleireskred kan forebygges ved forbedret kunnskap, bruk av ny teknologi og at alle som gjør fysiske inngrep i områder med kvikkleire har den tilstrekkelige kompetansen, sa Ryan på pressekonferansen.
– Vi må få et felles kunnskapsgrunnlag, slik at vi kan bli bedre på forebygging av naturhendelser, sier Aasland på pressekonferansen.
Eget skredsenter
I NORCE sitt Skredsenter arbeider en rekke forskere sammen tverrfaglig om ulike skredtyper og naturfarer sett fra teknologisk-, samfunnsfaglig- og klimaperspektiv.
– Arbeidet med Gjerdrumskredet er en naturlig del av dette senteret, sier Malnes.
