Redusert arbeidsmengde kan holde seniorer lenger i jobb

Andelen eldre i befolkningen vil øke kraftig i tiårene fremover og dermed utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. Et svar på denne utfordringen er tiltak som motiverer arbeidstakere til å stå lenger i arbeidslivet.

Forskere har undersøkt helseeffekter av et seniortiltak for lærere. Tiltaket gikk ut på at lærerne hadde rett til redusert årsramme for undervisningsplikt med inntil 5,8 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fylte 55 år.

Størst effekt for de med svakest helse i utgangspunktet

De fant at menn som får reduksjon i undervisningsplikten når de er 55 år har færre sykedager og antall sykemeldinger. Mennene som hadde vært mest hos fastlegen 2 år før tiltaket, hadde klart størst helseeffekt av tiltaket.

- De mennene som hadde dårligst helse i utgangspunktet, hadde altså størst helseeffekt av tiltaket, sier Karin Monstad, forsker i NORCE.

Forskerne har sett på både sykefravær og bruk av fastlege for å vurdere helseeffekten. Sykefraværet er målt på to måter: antall dager sykmeldt når personen er sykemeldt utover 16 dager og antall sykemeldinger fastlegen skriver ut. Til sammen dekker dette både langsiktig og kortsiktig legemeldt fravær. For å beskrive type helseproblem, har de sett på tre store grupper av diagnoser fastlegene bruker: psykiske lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og hjerte- og karsykdommer.

Forskerne fant en reduksjon av legebesøk for psykiske diagnoser hos menn, og en liten nedgang i hjerte- og karsykdommer hos kvinner i gruppen med dårligst helse i utgangspunktet.

- Det kan tenkes at menn med psykiske diagnoser har behov for det pusterommet redusert arbeidsmengde kan gi i løpet av arbeidsuken. Kvinner jobber oftere deltid enn menn. Det kan derfor tenkes at kvinnene med dårligst helse allerede jobber redusert, sier Monstad.

Vi vet fra tidligere studier at kvinner og menn reagerer ulikt på endringer i arbeidslivet, noe som igjen påvirker risiko for sykefravær og helse.

Et steg i riktig retning

- Vi finner bare helseeffekter for en liten del av yrkesgruppen vi studerer, men slike seniortiltak kan være et steg i riktig retning for å bidra til at folk kan stå lengre i jobb. Det er vanskelig å sette inn seniortiltak for kun en del av befolkningen. Man vet ikke nødvendigvis hvem som trenger det, og det er også vanskelig å gjennomføre, sier Monstad.

Forskerne har brukt registerdata over 15 579 lærere i grunnskole og videregående skole i Norge i årene 2006-2013. Disse dataene stammer fra offentlige registre, fra NAV, SSB og Helfo, og er altså ikke data forskerne henter inn selv. Dermed kan forskerne studere et utvalg der alle lærere er med.

En styrke i studien er at det er en kontrollgruppe som er nesten lik i alder og har samme yrke. Videre er utvalget stort, og det er nok kvinner og menn til å kunne si noe om kjønnsforskjeller. I tillegg har forskerne også sett på registerdata over flere år. Det finnes svært få studier av denne typen, der det er en kontrollgruppe, slik at det er mulig å vise effekter av seniortiltak og ikke bare sammenhenger.

- Vi er noe overrasket over funnene. Lærere har mange andre oppgaver enn undervisning. Så en reduksjon på 5,8 % på undervisningsplikten er såpass lite at vi hadde ikke forventet så store effekter, sier Monstad.

Tiltaket er endret

Seniortiltaket vi omtaler her, blir bestemt i tariff-forhandlinger mellom KS og lærerorganisasjonene, og er blitt endret. Hovedtrekkene er at den nedre aldersgrensen for seniortiltak nå er 57 år, mot før 55. I stedet har man prioritert at de som er i sin første lærerjobb, får redusert undervisningstid det første skoleåret.

Studien er finansiert av Norges forskningsråd.

Les hele publikasjonen:
Espen Bratberg, Tor Helge Holmås, Karin Monstad (2020) Health effects of reduced workload for older employees, Health Economics