Pris for Palmafossen kraftverk

Prisen gis for den miljømessige utformingen av anlegget og da særlig mønsterpraksis løsninger for en sikker fiskepassasje oppover og ned forbi anlegget. Det er forskerne Ulrich Pulg og Sebastian F. Stranzl som har jobbet med utforming av fiskepassasjene hos NORCE LFI.

- Vi er begge takknemlig for prisen og takker Voss Energi og partnerne for svært godt samarbeid. Vi vil også minnes Hans-Petter Fjeldstad, kollegaen vår fra SINTEF, som hadde stor andel i arbeidet, men som dessverre ikke er med oss lenger. Prisen skal vi vie ham, sier Pulg.

Prisen utdeles av Den norske Damkomite, den norske avdelingen ICOLD , international commission on large dams på Vassdragsteknisk Forum i Oslo sist uke i regi av Fornybar Norge og gikk til byggherre Voss Energi, Multiconsult for planlegging, Røynstrand Entreprenør As, Voith Hydro as for leveranse elektromekanisk utstyr og Sintef Energi, NINA og NORCE for utvikling toveis fiskepassasje.

-Vi kan lære mye av Palmafossen, sier Pulg; - For eksempel hvordan det grønne skiftet kan gjennomføres med minst mulig naturinngrep og delvis til og med fordeler for enkelte arter slik som for laks og sjøørret på Palmafossen. Artene kunne ikke vandre opp i det gamle kraftverket og kunne blitt skadet i turbinene. Viktige forutsetninger for å lykkes er å se både klima- og naturutfordringer og satse på ekte tverrfaglighet, konkluderer han og legger til; - Ikke minst er myndighetenes rolle avgjørende, noe industrien selv har understreket som blant annet Voss Energi sin prosjektleder Yngve Tranøy sier i dette intervjuet med NRK.

- Det er nok første gang at biologene i LFI får en ingeniørspris, humrer Ulrich Pulg som selv er ingeniør med doktorgrad i fiskebiologi, men slikt kan skje hvis man jobber tverrfaglig for å finne gode miljøløsninger.

Løsningen i Palmafossen

Fisk på vei til sjøen hindres fra å bli sugd inn i turbiner og de finner veien nedover elven. I spaltetrapper kan fisk svømme opp og trenger ikke å hoppe (se video). Det går raskere og flere arter og individer kommer opp. Også ål, yngel og bunndyr kan vandre langs det gjennomgående bunnsedimentet. Nedvandringen er løst med skråstilt finmasket (12 mm) beta-varegrind og avleder. Det betyr at fisk vil kunne vandre uskadet opp og ned ved kraftverket. De blir verken stoppet av dammen eller kvernet i turbinen slik det fortsatt kan skje i gamle kraftverk.

«Best practice» eller mønsterpraksis er svært viktig for å definere «bærekraftig vannkraft» i fremtiden i henhold til EU regelverk, EU taxonomi, vilkårsrevisjoner og vannforskriften. Passasjene i Palmafossen oppfyller kravene etter mønsterpraksis, en standard NORCE LFI har etablert sammen med SINTEF og NINA fra 2017.