Politikeres bakgrunn signaliserer til omverdenen hva de står for politisk

De antar at kvinnelige kandidater i større grad enn menn vil mene at staten skal redusere økonomisk ulikhet, at flyktninger skal ha samme sosiale rettigheter som andre innbyggere, og at mesteparten av reduksjonen i CO2-utslippene skal tas i Norge i stedet for i utlandet. Videre antar de at kandidater med høyere utdanning i mindre grad vil mene at staten skal redusere økonomisk ulikhet, og i større grad vil mene at flyktninger skal ha samme sosiale rettigheter som andre innbyggere. Velgerne tror også at alder, religiøs tilknytning og yrkesbakgrunnen til de politiske kandidatene påvirker deres holdninger i enkelte av disse politiske sakene.

Påvirker politikernes bakgrunn også hvilken kandidat velgerne foretrekker? Ja, det gjør det. Hvilket parti de representerer er naturligvis viktigst, men dersom man holder det borte ser vi at velgere har klare oppfatninger om hvilken politikerprofil de foretrekker på Stortinget. De foretrekker

• kandidater med høyere utdanning framfor kandidater uten høyere utdanning
• middelaldrende framfor yngre og eldre
• kandidater uten religiøs tilknytning framfor kandidater med religiøs tilknytning
• kvinner framfor menn

Det siste funnet, at velgerne – når alt annet er likt – foretrekker kvinnelige kandidater, går kanskje imot gjengs oppfatning av hvilke preferanser velgerne har for hvem som skal representere dem. Resultatet føyer seg imidlertid inn i rekken av denne typen studier, som viser det samme i flere demokratier. Dessuten: Både kvinner og menn foretrekker kvinner i like stor grad.

Tenker velgerne kun på politikk når de velger kandidater ut fra sosial bakgrunn, eller spiller andre momenter inn? En større komparativ studie med nærmere 18 000 respondenter fra Frankrike, Island, Nederland, Norge, Sverige og Tyskland har søkt å finne svar på dette. Som i det norske eksperimentet viser også respondentene i den komparative studien veldig klare preferanser for enkelte politiske kandidater framfor andre. For det meste kan de ovennevnte preferansene forklares med politisk ståsted: Velgerne oppfatter at disse kandidatene vil ivareta deres politiske interesser best. Den kandidaten de vil ha i nasjonalforsamlingen, er også den kandidaten de opplever ligger nærmest dem selv politisk.

Ikke alt kan imidlertid forklares med politisk ståsted. Kandidater med høyere utdanning foretrekkes jevnt over av alle velgere, men de foretrekkes i sterkere grad enn forventet dersom politisk ståsted er det eneste som påvirker velgernes valg. Kandidater fra overklassen foretrekkes sjeldnere enn kandidater fra middelklassen og arbeiderklassen, men oftere enn hva man skulle anta om velgerne kun vurderer deres politiske ståsted. Dette mønsteret står i motsetning til for eksempel faktoren kjønn, hvor preferansen for kvinner framfor menn i sin helhet kan tilskrives at velgerne oppfatter at kvinnene i større grad deler deres politiske oppfatninger.

Denne systematiske forskjellen viser en underliggende tendens hos velgerne til å foretrekke kandidater med høy sosioøkonomisk status. Og oppsiktsvekkende nok er det velgere uten høyere utdanning som forårsaker denne tendensen. Mens velgere både med og uten høyere utdanning foretrekker politiske kandidater med høyere utdanning, kan disse preferansene tilskrives delt politisk oppfatning mellom velgere med høyere utdanning og kandidater med høyere utdanning. Velgere med lavere utdanning, derimot, anser ikke å dele politisk ståsted med kandidater med høyere utdanning, men foretrekker dem likevel over kandidater med lavere utdanning.

Politikernes bakgrunn påvirker altså deres valgbarhet i nasjonale valg. Til høstens lokalvalg vil vi studere hvorvidt det samme gjelder for lokalpoltikken. Ofte sier man at personer er enda viktigere i lokalvalg enn stortingsvalg, og det er derfor vår hypotese i forkant av studien.