Urban Mikroplast: - Flere byer enn Bergen vil ha nytte av kunnskapen og resultatene

Sluttrapporten fra forskningsprosjektet Urban Mikroplast bekrefter høye konsentrasjoner av mikroplast i Bergen sentrum. Det er altså ikke bare i havet det er mye plast.

For å illustrere dette kan vi sammenligne med en bynær fjord (utenfor Sandnes) som er målt med samme metode. Her var den høyeste konsentrasjonen tusen ganger lavere enn snittet for de undersøkte bygatene.

Forskningen som NORCE har gjort i Bergen, vil være svært nyttig for andre byer og kommuner, både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektleder Marte Haave og kolleger har stått for undersøkelsen, som er gjennomført i samarbeid med Bymiljøetaten i Bergen kommune.

– Ja, flere byer enn Bergen vil ha nytte av kunnskapen og resultatene i rapporten. Den danner et grunnlag for å iverksette tiltak og senere evaluere effektene, sier seniorforsker Haave, som har forsket på plast i en årrekke.

Mikroplast blir funnet over hele kloden, fra dyphavet til nysnøen i Antarktis. Likevel har mikroplast i byer vært lite studert, inntil nå.

– Særlig tett befolkede områder er kilder til spredning av plast, noe som sannsynligvis også bidrar til store utslipp av mikroplast til miljøet. Likevel er det stort sett mikroplast i havet de fleste har hørt om, påpeker Haave.

Prosjektet er finansiert av Regionalt forskingsfond Vestland.

Mye mikroplast fra dekkslitasje og i kostemasser

Noe av mikroplasten som spres i Bergen stammer fra forsøpling, fra plast som typisk brukes i matemballasje og drikkeflasker. Men svært mye kommer fra slitasje av bildekk.

Høye konsentrasjoner av mikroplast ble funnet i kostemasser fra gatene, og i sandfangskummer som tar imot overvann og det som ellers renner ut av gatene.

– Trafikkmengde hadde en klar sammenheng med mengder mikroplast, og aller mest fant vi ved knutepunkter for tungtrafikk. Dette peker på et behov for å koste oftere der det er mest trafikk, enten det er i sentrum eller forstedene, sier Haave.

I forstedene hadde sandfangene omtrent samme mengder mikroplast som i sentrum, til tross for mindre trafikk. Dette henger trolig sammen med at gatene kun kostes en gang per år og at plasten derfor får god tid på å renne av og samle seg i sandfang, legger hun til.

Tiltak for å redusere mikroplast i Bergen

For Thor Haakon Bakke, byråd for klima, miljø og samferdsel i Bergen kommune, utgjør funnene fra studien et viktig kunnskapsgrunnlag for å redusere mengden mikroplast i Bergen.

– Kommunen drifter store arealer og utfører mange ulike oppgaver. Små endringer i utførelsen av disse har derfor et stort potensial for å redusere utslipp av plast. Vi vil arbeide videre med resultatene og vurdere hvordan vi kan sette inn mest mulig effektive tiltak, sier Bakke.

Han forteller at kommunen de siste årene allerede har iverksatt flere tiltak som vil minske spredning av mikroplast, for eksempel utbyggingen av søppelnettet som hindrer overfylling av søppelspann og sørger for mer effektiv transport av avfall ut av byene.

– Resultatene har også vist at det er behov for noen oppfølgende studier. Derfor er vi i gang med å undersøke optimal utnyttelse av sandfangene som små renseanlegg, og utvikling av rensemetoder for at kostemasser kan gjenbrukes som strøsand på en trygg måte som ikke bidrar til forurensning eller spredning av mikroplast, forklarer han.

Byråden forteller videre at gummi fra idrettsbaner og lekeplasser er en annen utfordrende problemstilling som bidrar til spredning av mikroplast, og at Bergen kommune nå tester ut mer miljøvennlige underlag og løsninger som også tilfredsstiller kravene til både demping og universell utforming.

– På kunstgressbaner har vi innført en rekke tiltak mot spredning av granulater fra eksisterende baner, og det er gledelig å se at undersøkelsene fra «Urban mikroplast»-prosjektet viste at tiltakene fungerte etter hensikten på banen som ble inkludert i studien, sier Bakke.

Mikroplast på Ulriken og Vidden

Også i byfjellene i Bergen var det målbare mengder plast, aller mest ved knutepunkt som toppen av Ulriksbanen, men også på turstiene langs vidden. Gummi som kan stamme fra sko og sykkeldekk, og plast fra turutstyr og klær var målbart, men i mye lavere mengder enn i byen.

Også på referanselokaliteten, et avsidesliggende fjell i Vikedal langt fra folk, ble det funnet mikroplast.

– Det er nok et bevis på at plast er over alt, og antakelig er det faktisk mer mikroplast enn det vi fanger opp siden vi har begrensninger i hvor små partikler vi kan analysere med dagens metoder, sier prosjektleder Marte Haave om resultatet.

– Det som i hvert fall er sikkert, og som denne studien endelig setter tall på, er hvor mye mer effektivt det vil være å forebygge utslippene fra vesentlige områder som gater og sandfang, enn å rydde opp etter at mikroplasten har spredd seg til fjordene våre, understreker Haave.