Gå rett til innhold
<
<
Over halvparten forhåndsstemmer – det kan virke negativt på valgdeltakelsen

Over halvparten forhåndsstemmer – det kan virke negativt på valgdeltakelsen

Aktuelt

Publisert: 05.06.2023
Oppdatert: 10.08.2023

Andreas R. Graven

Valget har blitt en maraton i Norge, stadig færre stemmer på selve valgdagen.

Tore Fjeld, illustrasjonsfoto fra valg.no, Lisens: CC BY-NC 2.0, De siste tiårene har det vært en voldsom økning i andelen som forhåndsstemmer i Norge, både ved stortings- og lokalvalgene. Forskere i NORCE undersøker om dette kan påvirke valgdeltakelsen negativt for noen grupper i befolkningen., Foto Valgdirektoratet CC BY NC 2 0 bredde valg konvolutt, ,

Kilde:
Tore Fjeld, illustrasjonsfoto fra valg.no, Lisens: CC BY-NC 2.0

De siste tiårene har det vært en voldsom økning i andelen som forhåndsstemmer i Norge, både ved stortings- og lokalvalgene. Forskere i NORCE undersøker om dette kan påvirke valgdeltakelsen negativt for noen grupper i befolkningen.

Ikke så rart at mange velger å forhåndsstemme, når du kan gjøre det én måned i forveien - eller tidligstemme allerede fra 3. juli.

Hva er konsekvensene? Er det ikke bare bra, da? At høstens kommune- og fylkestingsvalg varer så lenge, at det er så tilgjengelig, og at du har «all verdens tid» til å stemme.

– I utgangspunktet skulle man tro det, og for mange oppleves det sikkert slik. Men så kan en lang periode med forhåndsstemmegiving faktisk også ha noen negative sider, sier valgforsker Dag Arne Christensen i NORCE.

Christensen er en av nestorene innen forskningen på lokalvalg i Norge.

Voldsom økning i forhåndsstemmer

De siste tiårene har det vært en voldsom økning i andelen som forhåndsstemmer i Norge, både ved stortings- og lokalvalgene. Tilbake i 1993 var det mulig å dra til et postkontor, kanskje sende noen brevgiroer, og samtidig putte ønsket stemmeseddel i urnen.

For nær 30 år siden benyttet bare 8-9 prosent av de som stemte denne muligheten. Siden da har fenomenet postkontor for lengst gått over i historiebøkene. Dét har heldigvis ikke valgdagen – som derimot har blitt en valgmåned.

At valg i Norge nå strekker seg over lang tid, preger også når folk stemmer. I 2019 forhåndsstemte «halve Norge»: cirka 55 prosent av de som stemte ved valget.

Forsker Dag Arne Christensen og kolleger i NORCE og ved Institutt for Samfunnsforskning er i gang med å undersøke konsekvenser av at vi i Norge har en veldig lang periode for forhåndsstemmegiving, sammenlignet med andre land.

Andreas R. Graven, Dag Arne Christensen er en av nestorene innen forskningen på lokalvalg i Norge., Dag Arne Christensen breddebilde mindre1, ,

Kilde:
Andreas R. Graven

Dag Arne Christensen er en av nestorene innen forskningen på lokalvalg i Norge.

– Det er fare for slitasje og demobilisering i en del grupper, fordi valgkampen er lang. Folk kan rett og slett gå lei og ikke gidde å stemme. Det har vært en diskusjon om disse tingene, siden for eksempel Danmark, som arrangerer valg over en kortere periode enn oss, har betydelig høyere valgdeltakelse, sier Christensen.

– Hvis det skjer noe veldig viktig i innspurten før valgdagen, og mange allerede har stemt, har disse velgerne låst seg, legger Christensen til.

For det er jo ikke som med Skattemeldingen: at du kan endre og sende inn flere ganger. Heller ikke på valgdagen. Stemt er stemt.

Hvordan påvirkes deltakelsen av forhåndsstemmegiving?

Nettopp når det handler om deltakelse ved valg, er Christensen og kollegene opptatt av å undersøke i hvilken grad forhåndsstemming påvirker stemmegivingen til familier, ikke minst par, som tradisjonelt har gått til valglokalet sammen på valgdagen.

Denne forskningen gjøres som en del av prosjektet Lokalvalgsundersøkelsen 2019 og 2023, ledet av Institutt for samfunnsforskning, med NORCE som en av partnerne.

Analysene fra dette arbeidet er ikke offentlige ennå, men Dag Arne Christensen kan si såpass som at en lang periode med forhåndsstemming kan påvirke i hvilken grad en del par faktisk velger å stemme sammen.

– Forhåndsstemmegiving kan ta vekk den litt høytidelige, sosiale dimensjonen det innebærer å stemme sammen. Noen grupper kan faktisk mobiliseres av dette sosiale aspektet ved valgdagen som begivenhet, for eksempel personer med lav utdanning, og utenlandsfødte innvandrere fra ikke-vestlige land, sier Christensen.

Det aktivitetspregede ved å stemme kan for noen være den sterkeste motivasjonen og den avgjørende grunnen til at de til slutt stemmer.

– Risiko for at begge i et par ikke stemmer

Christensen kan per i dag ikke fastslå hvorvidt høy grad av forhåndsstemmegiving over en lang periode påvirker samlet valgdeltakelse, om den går opp eller ned på grunn av dette.

Eller kanskje bare påvirkes deltakelsen hos en del par som tidligere stemte sammen. Men: han sier at dette er noe forskerne håper å finne ut mer om i fremtidige studier.

– Vi kan i hvert fall tenke oss at forhåndsstemmegiving utgjør en viss en risiko for at kanskje ikke begge i et par stemmer i noen spesifikke grupper av befolkningen, hvis utflukten til valglokalet på valgdagen var limet som sørget for at begge stemte, forklarer Christensen.


PS: Rundt halvparten av landets kommuner har såkalt todagersvalg. De har i tillegg til perioden for forhåndsstemming, mulighet for at du kan stemme på søndagen, 10/9 – i tillegg til selve valgdagen, mandag 11. september 2023.

Tidligstemmegiving gjennnomføres ved valget 2023 fra 3. juli til 9. august

Forhåndsstemmegiving fra 10. august til og med 8. september i valglokaler over hele landet

Relaterte personer

Dag Arne Christensen

Forsker I - Bergen
dach@norceresearch.no
+47 56 10 76 04
+47 416 03 079