NORCE-forskere kartlegger Norges tidevannssone
Den norske kysten er viktig for mange næringsvirksomheter, men også som rekreasjonsområde for mange mennesker og som økosystem med høyt biologisk mangfold. Nå har forskere fra NORCE kartlagt tidevannssonen langs kysten med ny teknologi for å få best mulig kunnskap om areal, type og tørrleggingsvarighet.
Ved hjelp av satellitt-bilder har forskerne fra NORCE kartlagt tidevannssonen langs den mer enn 100.000 km. lange norskekysten. Tidevannssonen er området mellom laveste og høyeste tidevann, som dekkes av vann ved høyvann og kommer i kontakt med luft ved lavvann.
Kystsonen under sterkt press
Sonen er under sterkt press fra arealendringer som for eksempel nye bygg, kysterosjon og ødeleggelse av dyrehabitater, men også endringer i marint bruk, forurensning, klimaendringer og havnivåstigning. Derfor er tidevannssonen et sårbart kystøkosystem.
- Tidevannssonen er et areal med mye plante- og dyreliv. Det er et viktig oppvekstområde for fisk og et viktig næringsområde for vadefugler. I tillegg er det et viktig område for mange andre små dyr som kreps og små planter, sier seniorforsker Jörg Haarpaintner, som har vært prosjektleder for rapporten.
Oppdragsgiver for rapporten er Miljødirektoratet (Les Miljødirektoratets sak:lenke) som har ønsket å utvikle kartleggingsmetodikken for tidevannssonen for å få best mulig kunnskap om miljø- og friluftslivsverdiene og hvor de finnes.
Ny teknologi
Jörg Haarpaintner og Corine Davids har vært på feltarbeid i området rundt Tromsø der de har kartlagt forskjellige tidevannsreferansenivåer og tidevannstyper på fem ulike lokasjoner.
- Det er krevende å kartlegge og overvåke tidevannssonen på nasjonalt nivå pga. den store dynamikken i tidevannet. Den eneste muligheten for å observere tidevannssonen på ulike tidevannsnivåer er å bruke tidsserier med bilder fra fly eller satellitt. Å ta flybilder over hele Norge er dyrt og gjøres derfor mindre enn en gang i året, forklarer Jörg Haarpaintner og fortsetter:
- Derimot gir det europeiske Copernicus-programmet oss nesten daglige satellittbilder med 10m oppløsning over hele Norge. Kartleggingen er derfor produsert ved hjelp av nye satellittdata og nye analysemetoder.
Hovedmålet i dette prosjektet har vært å utvikle effektive metoder basert på fritt tilgjengelige satellittbilder for å kartlegge og overvåke tidevannssonene og definere nasjonale kartprodukter. I kartleggingen har Jörg Haarpaintner og kollegene identifisert og kartlagt, hvor lenge tidevannssone-områdene er tørrlagt og hvilke naturtyper som finnes der ved hjelp av data fra satellittene Sentinel-1 og 2 i det europeiske Copernicus-programmet.
- Kartleggingen viser for eksempel hvor det finnes grunt vann, bløtbunn, sandstrand/ grusstrand, fjell, tang/tare og land i områdene, avslutter Jörg Haarpaintner.
Kilde:
Miljødirektoratet/NORCE
Nordfoldleira i Steigen kommune i Nordland. De fjernmålte naturtypene er på kartet lagt på toppen av flybildet. Naturtypene er identifisert ved bruk av Sentinel 1 og 2, ESAs Copernicus satellitter.
Kilde:
Miljødirektoratet/NORCE
Sammenligning mellom flyfoto med tidevannsreferansenivåer kartlagt gjennom feltarbeid (øverst til venstre) og de forskjellige tidevannssone (TVS) kartprodukter fra dette prosjektet: TVS tørrleggingsvarighet (øverst til høyre), TVS naturtyper (nederst til venstre) og kombinert S1/S2 TVS areal (nederst til høyre). Området er Lille Grindøya sør-vest fra Tromsø.
- Definert som området mellom laveste og høyeste tidevann, og dekkes av vann ved høyvann og kommer i kontakt med luft ved lavvann.
- Er under sterk press fra ulike påvirkningsfaktorer som bla. arealendringer (for eksempel nye konstruksjoner, kysterosjon, habitatødeleggelse), endringer i marint bruk, forurensning (overgjødsling og avrenning fra jordbruket), klimaendringer og havnivåstigning
- Viktig for økosystemene og friluftslivet, men også verdifullt areal for blant annet næringsliv.
Kilde: Miljødirektoratet
