NAV-tiltaket individuell jobbstøtte testes for enda flere

Individuell jobbstøtte (IPS) handler om å skaffe folk en jobb som passer til dem i det ordinære arbeidsmarkedet - og uten forberedende arbeidstrening. Jobbspesialister i NAV benyttes til å lære kandidatene å kjenne, og for lettere å finne den best egnede jobben.

Opprinnelig ble altså IPS utviklet for personer med alvorlige psykiske lidelser, og tiltaket har vist en solid positiv effekt på arbeidsdeltakelse i denne gruppen.

Men: NORCE-forsker Vigdis Sveinsdottir og kolleger har senere vist at IPS også har god effekt på unge i faresonen for tidlig uførhet, som følge av ulike helserelaterte eller sosiale problemer.

Nesten halvparten fikk vanlig jobb

Blant unge på randen av uføretrygd som mottok IPS, fikk nesten halvparten vanlig jobb i oppfølgingstiden på ett år, sammenliknet med 8 prosent i kontrollgruppen.

Det viser Sveinsdottir og kolleger i en randomisert kontrollert studie fra 2019, publisert i tidsskriftet The Scandinavian Journal of Work, Environment & Health.

Undersøker effekten på flyktninger

Nå er Sveinsdottir sammen med NORCE-kollega Tonje Fyhn i full gang med en ny studie som vil avdekke om tiltaket også kan ha positive effekter på arbeidsdeltakelse blant nyankomne flyktninger i Bergen.

– Flyktningkrisen er en stor internasjonal utfordring som har økt behovet for kunnskap om effektive måter å integrere denne gruppen i samfunnet, sier Sveinsdottir.

– Dersom IPS også har effekt på nyankomne flyktninger, vil det være viktig for integreringen. Arbeidsplassen er etter mitt syn den viktigste arenaen for integrering. I tillegg til mulighet for selvforsørgelse, gir en jobb praktisk språktrening, og sosial kontakt som kan motvirke utenforskap og fremme god psykisk helse, fortsetter Sveinsdottir.

Leder an i forskningen på IPS

En egen spesialutgivelse av tidsskriftet Psychiatric Rehabilitation Journal vies nå til å oppsummere erfaringene med IPS i landene der tiltaket er prøvd ut.

Sveinsdottir ble kontaktet av det amerikanske tidsskriftet for å skrive oppsummeringen med de norske erfaringene, og interessen for å høre om resultatene fra den pågående studien av flyktninger er stigende.

I en kommentarartikkel i samme utgave av tidsskriftet trekkes det også frem hvordan Norge leder an i forskningen på IPS for nye grupper.

– Etter den første studien av individuell jobbstøtte i Norge (blant personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser) så vi at det kunne være et stort potensial for tiltaket også i andre grupper. Derfor fortsatte vi å forske, blant annet på de unge som stod i fare for å havne på uføretrygd som følge av ulike problemer som ikke bare var begrenset til psykiske lidelser, sier Sveinsdottir.

Langsiktig oppfølging

I tillegg til studien på nyankomne flyktninger, skal Sveinsdottir og kolleger også ha en oppfølging fire år etter tiltaket i studien med de unge på randen av uføretrygd, for å undersøke om effekten varer over lengre tid.

For flyktningenes del er forskningen enda mer langsiktig, med en 10 års oppfølging for å se hvordan yrkesdeltakelsen deres utvikler seg.

IPS har etter hvert blitt benyttet i stadig flere land, og man ser i økende grad behovet for å dele kunnskap på tvers.

Danner eget nettverk

Til høsten setter Sveinsdottir kursen for Island sammen med gruppeleder og forskerkollega Tonje Fyhn, for å dele funn og erfaringer med IPS-kolleger fra en rekke Europeiske land som sammen vil danne et nytt Europeisk IPS-nettverk.

Den første IPS-studien i Norge ble for øvrig utført av det daværende Uni Research, som senere ble NORCE, ledet av professor Silje Endresen Reme som nå arbeider ved Universitetet i Oslo.

Denne første studien undersøke effekten av tiltaket for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser, og resultatene viste at IPS hadde bedre effekt på både arbeidsdeltakelse og helserelaterte utfall sammenliknet med vanlig oppfølging.