Naturens arkiv kan avdekke hvordan klima og flom henger sammen

Det har vært store variasjoner i tidligere flomhyppighet på Vestlandet, noe som gjør at det er ekstra viktig å finne ut hva som driver disse endringene.

Forskerne finner at det har vært høy flomaktivitet i perioder.

- Dette er alarmerende ettersom vi befinner oss i en tid hvor klima trender mot økt nedbør av ulikt slag, sier Øyvind Paasche, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning, som også er innovasjonsleder ved det nystartede senteret, Climate Futures.

Den vesentligste kilden til informasjon om koblingen mellom flom og klima kommer fra det som allerede har utspilt seg - fortiden. Men vi har sjelden troverdige måleserier av vassdrag lenger tilbake enn til 1900-tallet, noe som gir en betydelig usikkerhet når en skal planlegge for fremtidige flommer.

Formålet med det fireårige Hordaflom-prosjektet var å løse dette kunnskapsdilemmaet.

Gjennom å analysere ulike typer flomavsetninger har forskerne produsert pålitelig kunnskap om flomfrekvens og -størrelse i de undersøkte vassdragene, i ett av tilfellene hele 6500 år tilbake i tid. Disse dataene er også koblet med modellbaserte klimafremskrivninger, og kan derfor bidra på en unik måte å bedre planlegge for en villere, våtere og varmere fremtid.

Finner «fingeravtrykk» i innsjøer

Flom frakter med seg sedimenter med «fingeravtrykk», som kan gi oss kunnskap om hyppighet og størrelse på flommer i fortiden.

- Vi kan analysere disse sedimentene og finne igjen flomavtrykket. På denne måten kan vi bygge et datasett som går tusenvis av år tilbake i tid. Ved å koble «fingeravtrykkene» fra fortiden med moderne og historiske data, kan vi forutsi flomfrekvens i et fremtidig klima, forteller Paasche.

Hordaflom er finansiert av RFF Vest, og har vært et samarbeid mellom NORCE, Universitetet i Bergen, Norges Vassdrags- og energidirektorat og Bergen kommune. En viktig del av prosjektet har vært ikke bare å generer ny innsikt om flom og klima, men også å bedre forstå hvordan slik kunnskap kan anvendes av kommunene.

Oppdatere risikobildet

Risiko endres over tid. Det er derfor behov for ny forskningsbasert kunnskap for å kunne oppdatere risikobildet. Kunnskap om klimaendringenes betydning for naturbaserte uønskede hendelser, som flom, er viktig for vurderingen av risiko.

- Vi har bygget opp risikovurderinger og beredskap på bakgrunn av klima de siste 100 årene. Men klima er i endring, og data fra dette prosjektet gir oss oppdatert og god kunnskap som gir bedre beslutningsgrunnlag i beslutningsprosesser om forebygging og beredskap, sier Jørgen Gullestad, spesialrådgiver i Bergen kommune.

Bergen, Voss og Odda har vært med i prosjektet. De tre kommunene er ulike på mange måter, særlig med tanke på størrelse og beliggenhet. Disse forskjellene illustrerer det norske kommunelandskapet godt. Kommunene møter ulike utfordringer når det gjelder flom, og har i tillegg svært ulike forutsetninger for arbeid med klimatilpasning, flommer, beredskap og planlegging.

- Prosjektet har vært en regional pilot. Erfaringene og tankene vi har gjort, tenker vi har overføringspotensiale til andre kommuner i Norge. Vi ønsker i neste fase å oppskalere til et nasjonalt og europeisk nivå, sier Paasche.

Flom er en form for naturkatastrofe som rammer de fleste kommuner i Norge med jevne mellomrom, og som ofte fører til store skader. Det er derfor kritisk at ny kunnskap om flom kan bidra til en styrket forebygging og håndtering av flom i fremtiden.

- For innbyggerne vil dette bety at en av de store klimaendringene kan håndteres bedre. Når vi får mer kunnskap om hva vi har i vente, kan vi planlegge bedre og redusere skade, sier Gullestad.

På Vestlandet forekommer flommer hovedsakelig i overgangen mellom vår og sommer samt på høsten, men det er likevel ikke uvanlig at de kan inntreffe året gjennom. Langt på vei de fleste flommer er forårsaket av været. Kortvarige kraftige regnskyll vil kunne forårsake flom i byområder og i små bekker, mens store regnmengder over en eller flere dager kan føre til flom i de større elvene.

- Dette har vært et fantastisk prosjekt der vi har utforsket spennet mellom naturvitenskapelige metoder og offentlig forvaltning knyttet til flom. Vi hadde en forventning om å kunne se tilbake 2000 år, men å kunne se tilbake 6500 år, gikk over all forventning, sier Gullestad.