Når skolen ikke klarer å møte elevenes behov blir alternative læringsarenaer et pusterom i en hektisk hverdag

Bare noen kilometer vest for Grimstad ligger Hommedal, en gammel prestegård. Prestegården ligger litt for seg selv omgitt av jorder og skog. I en liten innhegning på gården går sauer og høner fritt rundt i fredelige omgivelser, mens hunden har hjemmet sitt på gårdsplassen.

Inntil 2015 fungerte gården som bolig for presten i Hommedal og inntil mars 2020 som bolig for soknepresten i Landvik menighet. Men siden høsten 2020 har ekteparet Bernt og Siri Eide i samarbeid med Grimstad Kommune drevet en pedagogisk, alternativ læringsarena til elever som har utfordringer på skolen.

- Grimstad kommune opplevde at de ikke hadde et tilfredsstillende tilbud til barn og unge som slet med å mestre den ordinære skolen og som i deler av skoleuken kunne ha behov for et alternativt tilbud, sier forsker Siv Merete Kjenes Arnesen, som sammen med kollega Nina Jentoft har skrevet en rapport om gjennomført forskning på tilbudet.

Med bakgrunn i disse utfordringene ble Hommedal skolegård etablert som en del av skoletilbudet i Grimstad Kommune, der elever fra mellomtrinnet og ungdomsskolen fra ulike lokale skoler har sin ukentlige dag på skolegården. Her får de sosial ferdighetstrening i fellesskap med andre elever og lærer om mat, helse og natur, er i snekkerverkstedet eller tar del i arbeidet med dyrestell på gården.

- Det handler om å inngå i samarbeid med andre elever i små grupper og delta i et opplæringstilbud i en annen kontekst og med andre rammer for læringsmiljøet enn den tradisjonelle skolekonteksten, forteller Siv Merete Kjenes Arnesen og tilføyer at opplegget er forankret i læreplanverket for grunnskolen og at elevene får tett oppfølging av voksne med ulik fagbakgrunn.

Virkningsfullt tilbud til en sårbar gruppe

Arnesen har sammen med kollega Nina Jentoft undersøkt hvordan elevene opplever tilbudet og hvordan det påvirker deres hverdag og evne til å gjennomføre skoleuken. Elevenes tilbakemeldinger var som forventet ulike, men samlet sett svært positive.

- Tilbakemeldingene går på at det er fint å være på gården for da slipper de skolen, at det er kjekt å få være med dyrene og gjøre noe praktisk, til at det også kan være litt kjedelig noen ganger. Hovedvekten av elevene trives godt, de liker de voksne på gården og gleder seg til den ene dagen i uken de får være på gården. Her opplever de mestring og får nye venner, forteller Nina Jentoft.

Analysene baserer seg på individuelle intervjuer med noen elever før oppstart og etter syv måneder i tilbudet, samt gruppesamtaler med alle elevene ca. 1,5 år etter oppstart av tilbudet. Gruppesamtalene med elevene ble gjennomført av de ansatte på Hommedal skolegård.

- Generelt finner vi at Grimstad kommune har fått et virksomt tilbud for elever som har ekstra utfordringer i den ordinære skolen. Hommedal skolegård blir et avbrekk fra en teoritung skole, et pusterom i en hektisk skoleuke - noe som bidrar til lavere skuldre og glede. Elevene har svært ulike vansker, og derfor også ulike utfordringer i skolehverdagen, men felles for de er at de trives på Hommedal skolegård.

Arnesen understreker at det er vanskelig å isolere effekten av tilbudet, da både modning og eventuelle andre tilbud i elevenes skolehverdag vil påvirke elevene og deres atferd og utvikling. Resultatene viser også at det varierte hvilken effekt tiltaket ga tilbake til trivselen og det pedagogiske utbytte i hjemskolen. Dette er rett og slett ikke lett å dokumentere

Får rolige og glade barn hjem fra skole

Elevenes foreldre, kontaktlærere på hjemskolen samt ansatte på Hommedal skolegård og i skolesektoren i Grimstad kommune har også blitt intervjuet.

Foreldrene er fornøyde, og et absolutt flertall av dem opplever en del positive endringer med barnet sitt på hjemmebane.

- De forteller om endringer som at barnet er mer glad, har mer å fortelle etter skoledagen, er mer rolig, har mindre medisinbruk og er lettere å få opp om morgenen, sier Jentoft.

De skoleansatte opplever tilbudet som svært positivt for sine elever, men er mer usikre på overføringsverdien av det faglige utbyttet for elevene.

- Likevel er de positive, da de mener at det for mange av elevene handler om å få en positiv og god dag, der de opplever mestring og glede, tilføyer hun.

Kan sparke i gang debatten om alternative læringsarena

Hommedal skolegård er etablert etter modell på Abildsø skolegård i Oslo, men det er begrenset med forskning på bruk av gården som læringsarena i en norsk kontekst. Tidligere norske evalueringsrapporter av lærere og tjenesteleverandører (bøndene), fremhever positive resultater på læring og sosiale ferdigheter med bruk av tilpasset opplæring på gårdsbruk

Både norske og internasjonale studier av pedagogiske tiltak på gård peker dessuten på at bruk av gården som læringsarena, kan styrke elevers motivasjon, øke læringsutbyttet og fremme danning og identitetsbygging. Rapporten fra Hommedal skolegård bygger derfor videre på tidligere positive evalueringsrapporter om gården som alternativ læringsarena.

- Kunnskapen fra Hommedal skolegård kan både være med å utvikle tilbudet videre, men kan også gi innspill til debatten om bruken av slike alternative skolearenaer i den kommunale skolen. Dessuten kan kunnskapen være nyttig for offentlige aktører i andre kommuner som vurderer å ta i bruk gården som alternativ opplæringsarena.

Arnesen og Jentoft kommer også med anbefalinger for det videre arbeidet med hvordan kan Hommedal skolegård kan sikre kontinuerlig forbedring av sitt tilbud.

- Vi anbefaler blant annet å se på varighet av tilbudet til den enkelte elev – ett eller flere år - hvor i skoleløpet tilbudet egner seg best, aldersspennet i tilbudet, og hvordan en skal tilnærme seg fordelingen på kjønn.

Forskningen er finansiert via skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Agder og Stiftelsen Hommedal skolegård som støttet prosjektet med omdisponerte midler fra Sparebankstiftelsen Sør.