Kartlegger livet på dyphavssletter flere kilometer under overflaten
Forskere har funnet 5000 nye arter i havdypet, men mye arbeid gjenstår. Ni av ti arter på verdens dyphavssletter er fortsatt ukjente – også der mineralutvinning vurderes.
Forsker og zoolog Thomas Dahlgren i NORCE har jobbet med å finne slike skapninger i Stillehavet i over 10 år. Langt der nede på bunnen lever et utall små organismer som ormer, større bunnlevende dyr som for eksempel skjell, svamper, koraller - og dessuten enkelte fisk.
Nylig fikk Dahlgren og kollegene lønn for strevet: I en studie i det prestisjetunge tidsskriftet Current Biology beskriver forskerne funn av hele 5000 nye arter i Clarion Clipperton-sonen.
Dette er et område i det sentrale Stillehavet hvor det kan bli gruvedrift på havbunnen i fremtiden.
– Du har jobbet med forskning i Clarion Clipperton over lengre tid, med NORCE og andre institutter. Hvilke tanker gjør du deg om funnet i studien?
– Inntil nå har ingen hatt denne kunnskapen om artsmangfoldet i området. Hovedbudskapet fra studien i Current Biology må være at antall arter i havdypet er høyt, og at de fleste fortsatt er ukjent for vitenskapen. Vi har visst det lenge, men med studien har vi fått disse artene fram i lyset gjennom faktiske undersøkelser.
– Selv om dere anslår at over 90 prosent av artene i Clarion Clipperton fortsatt kan være formelt ubeskrevet, er det langt fra første gang denne sonen undersøkes?
– Det er riktig, Clarion Clipperton er i praksis nå verdens best studerte dyphavsslette. Denne typen områder, lange sletter på 3000-6000 meters dyp, er hovedsaklig dekket av sedimenter. De utgjør til sammenligning mer enn 50 prosent av jordens overflate, og er dermed klodens vanligste leveområde. Prosjektet ved Clarion Clipperton har over 10 år bygget opp en database med arter, der riktignok langt fra alle er publisert, og bare cirka 10 prosent så langt er formellt navngitt. Databasen kan likevel fungere som en funksjonell basis for miljøovervåkning av eventuell gruvedrift.
Ikke lenge etter at studien i Current Biology var publisert, kom Thomas Dahlgren og flere andre forskere med nye funn fra området, av ytterligere 129 arter, på et mer detaljert nivå.
Disse funnene publiseres i tidsskriftet Biodiversity Data Journal.
– I den første studien har vi identifisert 5000 arter, men går ikke i detaljer. I den andre studien ser vi på en gruppe dyr, ringormer, og innen denne gruppen har vi nå påvist 129 tidligere uoppdagede arter. Det er hovedfunnet, og vi publiserer dette dels for å gjøre det allment tilgjengelig via Open Access-publisering , og for at slike dataene skal kunne brukes i fremtidige mulijøstudier og i miljøovervåking, sier Dahlgren.
Forskningen ved Clarion Clipperton-sonen i Stillehavet fortsetter, kan Dahlgren opplyse:
– Nå eies kontraktsområdet vi har forsket i av det norske selskapet Loke Marine Minerals. De planlegger å fortsette med å ha miljøstudier, hvilket er positivt, sier NORCE-forskeren.
– Har vi nok kunnskap om områder på norsk sokkelsom eventuelt skal brukes til mineralutvinning på hvabunnen?
– Det trengs mer kunnskap. Dyphavsområdene er miljøer rike på arter selv om det er på 3000 meters dyp og lengre ned. Vi forskere trenger ikke nødvendigvis navngi alle artene og formelt beskrive dem, men vi må komme til et nivå som gjør at kunnskapen kan anvendes i miljøovervåkning, sier han.
– Når det gjelder norske forhold så trenger vi forskning over flere år. Disse to nye studiene peker på den innsatsen og det ambisjonsnivået som sannsynligvis også er nødvendig for baselinestudier i forkant av eventuell gruvedrift for å hente opp marine mineraler i Norge, sier Dahlgren.
Kilde:
Adrian Glover, Helena Wiklund, Thomas Dahlgren.
Noen flere av de mange fascinerende nye artene som er funnet ved Clarion Clipperton-sonen i det sentrale Stillehavet.
Referanse:
Rabone M, Wiethase JH, Simon-Lledó E, Emery AM, Jones DOB, Dahlgren TG, Bribiesca-Contreras G, Wiklund H, Horton T, Glover AG. How many metazoan species live in the world's largest mineral exploration region? Curr Biol. 2023 May 25:S0960-9822(23)00534-1. doi: 10.1016/j.cub.2023.04.052. Epub ahead of print. PMID: 37236182. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37236182/