Ikke foreldrenes utdanningsnivå som avgjør om barn får psykisk helsehjelp

– Det er gledelig å se at det er symptomene som avgjør om barna får hjelp til den psykiske helsen, og ikke sosioøkonomiske faktorer som foreldrenes utdanning, som det kunne ha vært, sier Tormod Bøe ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), en del av Norce Research, og professor ved Institutt for samfunnspsykologi, det Psykologiske Fakultet, Universitetet i Bergen.

Forskningen er publisert i Health Services Insights og resultatene viste at barn og unges kontakt med psykisk helsevern i hovedsak kunne forklares av deres symptomer på psykiske vansker, og ikke med foresattes utdanningsnivå.

Psykisk helse og økonomi henger sammen

Flere tidligere undersøkelser har avdekket at lav sosioøkonomisk status som lavere utdanningsnivå hos omsorgspersoner eller lavere husholdningsinntekt henger sammen med mer symptomer på psykisk vansker hos barn og unge. Internasjonale studier viser også at lavere sosioøkonomisk status er koblet til et underforbruk av helsehjelp. Det er altså mulig at lav sosioøkonomisk status er koblet til både et større behov for hjelp og at man i mindre grad oppsøker hjelp.

Underbruk av helsetjenester

Det finnes få undersøkelser om sosial ulikhet i barn og unges kontakt med psykisk helsevern i Norge som også tar høyde for behov for hjelp, uttrykt ved mål på barnas symptomer på psykiske vansker.

– Noen studier av voksne viser riktignok at forbruket av helsetjenester i seg selv er størst blant dem med lavest sosioøkonomisk status, men når man tar hensyn til behovet for hjelp så viser flere studier at personer med lav sosioøkonomisk status i mange tilfeller er underforbrukere av helsetjenester, spesielt når det gjelder spesialiserte helsetjenester, sier Bøe.

– Hva trodde dere før resultatene kom?

– Som nevnt finnes det studier som har funnet antydninger til ulikhet i voksnes kontakt med psykisk helsevern knyttet til inntektsforskjeller, så vi var ikke helt sikre på hva vi skulle finne når vi så på omsorgspersoners utdanningsnivå. Vi hadde derfor ingen veldig klare hypoteser og forventinger, men basert på det vi vet om psykisk helsekompetanse (fra engelsk: mental health literacy), ville det ikke vært overraskende om foreldrenes utdanning hadde betydning for om de oppsøkte hjelp, sier Bøe.

Psykisk helsekompetanse (mental health literacy) brukes i litteraturen som en beskrivelse av hvor godt man er i stand til å ta gode valg til fordel for egen og andres psykiske helse.

– Slik kan foreldrenes utdanningsnivå være en indirekte kilde til ulikhet gjennom å påvirke hvor mye kompetanse man har om psykiske vansker, for eksempel om når man bør oppsøke hjelp og om hvor man kan få hjelp. I Norge er behandling i psykisk helsevern for barn og unge gratis, så det er ikke så sannsynlig at høy kostnad i seg selv utgjør en stor barriere mot å oppsøke hjelp, sier Bøe.

Slik ble studien gjennomført

I studien ble det undersøkt om det er forskjell i kontakt med psykisk helsevern basert på foreldrenes utdanningsnivå og symptomer på psykiske vansker.

- Psykiske vansker ble målt Strengths and Difficulties Questionnaire og ungdommene som deltok gav informasjon om foreldrenes utdanningsnivå. Denne informasjonen ble koblet til opplysninger om kontakt med psykisk helsevern fra Norsk Pasientregister for 9411 samtykkende deltagere.

- Ved bruk av disse data undersøkte vi om noen barn og unge hadde mer eller mindre kontakt med psykisk helsevern enn deres symptomer på psykiske vansker skulle tilsi, og om foresattes utdanningsnivå var relatert til et eventuelt over- eller underforbruk.

Artikkelen ble skrevet i et samarbeid mellom forskere ved RKBU Vest, NORCE, Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet.