Hvordan påvirkes nordnorsk villfisk av økt oppdrett og klimaendringer?

Både temperaturen og produksjonsmengden av oppdrettslaks er på vei oppover i Nord-Norge. Samtidig holder noen av de største villaksbestandene i verden til her nordpå.

Så hva skjer med villfisken når norsk oppdrettsnæring flytter størrre deler av virksomheten nordover? Det spør forskerne om i dette nye NFR-prosjektet ledet av NORCE og Knut Wiik Vollset.

Vollset forteller om de økte ønskene om mer oppdrettsnæring i nord og de utfordringene dette kan gi. For i Norge har effekten av lakselus på villfisk ført til sterkere restriksjoner på oppdrett av laks i Sør-Norge. Noe som igjen har ført til at oppdrettsnæringen har begynt å jobbe med å øke kapasiteten sin i Nord-Norge.

Påvirkningen av parasitten lakselus er en veldokumentert problemstilling mellom oppdrettslaks og villaks i sør, men påvirkninger av andre patogener vet vi mindre om.

Prosjektet Running the gauntlet of PAthogens and ClimatE (PACE): impacts from infectious diseases on wild fish in the high north skal svare på en rekke spørsmål. Prosjektet fikk 10 av de 380 millionene som Forskningsrådet nylig fordelte under kategorien havforskning.

Men hvorfor kan slik oppdrett nordpå ramme annerledes enn i sør?

- Disse populasjonene har aldri vært eksponert for et så høyt smittepress som nå vil komme, og det stilles nå spørsmål om hvordan disse bestandene kommer til å reagere på denne store omveltningen som er i ferd med å skje. Første del av prosjektet blir å dokumentere sykdomsprofilen til laks fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør. NINA og Havforskningsinstituttet kommer her inn og hjelper til med DNA-profiltesting og prosjektet får en egen post-doc hos NTNU -Sindre Eldøy- som skal jobbe med å samle inn data, forteller Vollset;

- Andre del av jobben er å få tatt gjelleprøver av fisk. Såkalt- levende biopsi- og samtidig få satt inn akustiske sendere inn i buken på fisken som vil sende informasjon til lyttebøyer som er satt i nettverk i elvene og sjøen. På denne måten kan vi gjøre sykdomsanalyse fra gjelleprøven og samtidig analysere aktiviteten til fisken. Ved å koble disse vil vi kunne evaluere hvordan fisk med forskjellige type agens eventuelt påvirkes under gyting og hvordan de klarer seg gjennom vinteren i elven.

I prosjektet har NORCE trukket inn NINA, Havforskningsinstituttet, NTNU og DFO, et laboratorium i Vancouver, Canada med spesialteknologi og kunnskap:

- De har teknologi vi ikke har og det blir unik kunnskap som aldri er samlet inn for norsk villaks før. Forskerne i Canada har derimot gjort noe tilsvarende på sin Stillehavslaks, avslutter Vollset.