Overingeniør
- Tromsø
niha@norceresearch.no
+47 970 74 340
Hvordan kan norske droner mestre Arktis like godt som danske droner?
Droner (UAV/ubemannede luftfartøy) er sårbare for vær og vind i Arktis. Nils Håheim-Saers ved NORCE har utført en sårbarhetsstudie som beskriver ulike utfordringer knyttet til droneoperasjoner i Arktis som et steg mot å etablere en felles kunnskapsbase knyttet til design av UAV-er for arktiske forhold.
Kilde:
Andreas Tøllefsen
Cryowing Roamer på pneumatisk katapult i Adventdalen utenfor Longyearbyen.
Har hentet erfaringer fra UAV-piloter
Både UAV-industrien og UAV-operatørene trenger mer kunnskap om hvordan sikker design kan implementeres for UAV-er skal kunne brukes under arktiske forhold. Studien har samlet inn data fra både sivile og militære UAV-piloter. Resultatet av denne datainnsamlingen er presentert i rapporten “Arctic UAS study - Arctic threats to safe design of Unmanned Aerial Systems”.
Kilde:
André Kjellstrup
Is på Cryowing Fox under CIRFA-toktet i Framstedet i 2022.
Kunnskapshull
Litteraturen på området beskriver ulike utfordringer når det gjelder design av UAV-systemer generelt. Bare et fåtall har forsøkt å finne et felles kunnskapsgrunnlag mellom UAV-teknologiprodusentene og UAV-teknologibrukerne.
Det er en manglende felles forståelse av hva "arktiske forhold" er, og hvilke teknologiske problemer UAV-produsentene må prioritere først.
- Løsningen på denne utfordringen ligger primært i at de arktiske statene investerer i dronesystemer og dronetjenester som en kapabilitet. Både sivilt og militært, forklarer Håheim-Saers.
Danmark leder an i Arktis med sin politiske prioritering og realisering av både land og skipsbaserte UAV’er for arktiske forhold gjennom en “arktisk kapabilitetspakke”.
- De andre arktiske statene må følge dette danske eksempelet av politisk handling for å realisere UAV’er som en ressurs i Arktis. Tucker Chase og Matthew Hanes illustrerte dette på en god måte i sin artikkel “There’s a race for arctic-capable drones going on, and the United States is losing”, sier Håheim-Saers.
Kilde:
NORCE
Nils Håheim-Saers setter opp en datalink for droner i Kongsfjorden, Svalbard (2016).
Videre studier
Studien peker på flere områder både Norge og de andre arktiske statene må ta tak i for å etablere god nok kunnskap:
- Det må etableres en felles forståelse av hva arktiske forhold er, og hvordan en sikker utforming av UAV’er kan øke både mulighetene for å operere under arktiske forhold for de ubemannede systemene, og operativt personell, samt økt aksept for UAV-operasjoner i Arktis fra tredjeparter. For å oppnå dette må man fortsette å samle inn data (brukeropplevelser) fra UAV-operatører og UAV-piloter som har arktisk erfaring. Et utgangspunkt vil være data fra etablerte militære og sivile UAV-brukergrupper som allerede er til stede og opererer UAV-er i Arktis.
- Etablering av slik kunnskap forutsetter at Norge og de andre arktiske landene følger Danmark sitt eksempel og investerer i UAV’er som en arktisk kapabilitet.
Studien ble utført på oppdrag av Ubiq Aerospace AS.