Dette mener NORCE om nye områder for fornybar energiproduksjon til havs

Høringsinnspill fra NORCE til strategisk konsekvensutredning av nye områder til fornybar energiproduksjon til havs, sendt til Olje- og energidepartementet 12. juni 2023.

NORCE viser til høringsbrev av 26.04.2023, og takker for muligheten for å komme med innspill til konsekvensutredningsprogrammet til fornybar energiproduksjon til havs. NORCE er et uavhengig forskningsinstitutt, som driver forskning, utvikling og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Instituttet har nærmere 800 ansatte, og er til stede langs hele kysten fra nord til sør. Vi har omfattende forskningsaktivitet innen energi, klima, miljø, teknologi, helse og samfunn.

Generelle kommentarer til utredningsprogrammene

Regjeringen har høye ambisjoner for utbygging av havvind i Norge. Fornybar havenergi, som del av ny energimiks, er fornuftig i overgangen fra fossil energi [1]. Norge har begrensede muligheter for vind på land og utbygging av solenergi. Utbygging av havvind har et større potensiale. I kartleggingen av utbyggingens miljø- og klimakonsekvenser må man:

• Ha et helhetlig perspektiv
• Sørge for at all relevant kunnskap og data tas i bruk
• Vurdere den samlede klima- og miljøeffekten for havaktiviteter knyttet til blå økonomi
• Hensynta forpliktelser som Norge har for bevaring og restaurering av naturmangfold

Gjennom senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Climate Futures (CF), har NORCE et pågående arbeid som evaluerer mulige nye havvindområder. Noen felt sammenfaller med feltene foreslått av NVE, mens andre gjør det ikke.

Det pågående arbeidet i CF tar hensyn til vindressurs, teknoøkonomiske aspekter, sosial aksept, miljøhensyn samt vind- og bølgebegrensninger. Arbeidet er en videreføring av studien til Solbrekke og Sorteberg [2].

NVE peker i første omgang på havvindområder som har lite konflikter, men tar ikke hensyn til for eksempel kabelkostnader eller drifts- og vedlikeholdskostnader. Dette fører til at noen av NVEs områder ligger langt til havs, og kan bli vanskelig å gjennomføre rent økonomisk.

Naturmangfold og miljøeffekter

Norge og de andre medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) har blitt enige om en ny naturavtale. Norge har hatt en fremtredende rolle med tydelig visjon om naturpositivitet og konkrete delmål om 100% bærekraftig forvaltning og 30 % bevaring av land og hav innen 2030 [3].

Det er viktig at tempo på utbygging gir tilstrekkelig med tid til utredning av konsekvenser for biologisk mangfold. Vekstambisjoner i den blå økonomien vil sette havet under press. Det er viktig å vurdere den samlede arealpåvirkningen.

I konsekvensutredning bør det også undersøkes om det finnes løsninger i sambruk av infrastruktur og areal, og hvordan slik sambruk vil påvirke det miljømessige fotavtrykket.

Forskning viser at havvind kan betraktes som en del av marint vern [4,5]. Bunnfiske opphører i havvindsparker, dette fører til restaurering av tidligere skadete bunnhabitat [6]. En økning i mengde fisk i havvindsparker [7] kan føre til et langsiktig forsvarlig fiske gjennom spillover-effekter [8].

På den andre siden vil marin infrastruktur endre både atferden og sammensetningen av arter i økosystemet. Dette gjelder spesielt fisk, men også krepsdyr og pattedyr [9,10].

Endringen kan være positivt for noen arter, men kan også gjøre at det blir økt predasjonstrykk på de artene som skal passere disse områdene på vei til nordområdene. I tillegg har nyere forskning vist at støy fra, og elektromagnetisk felt fra, undervannskabler mellom vindparker og til land, vil kunne forstyrre vandring av fisk og pattedyr.

Mengden av infrastruktur som skal ut i havet er langt større enn tidligere, og dette vil kreve effektstudier på en helt annen skala. For å tette de viktigste kunnskapshullene kan man utstyre infrastrukturen med måle- og overvåkingsutstyr, som for eksempel bruk av akustisk telemetri.

Slik instrumentering av infrastrukturen vil ved siden av å kartlegge og overvåke påvirkning av havvind på marine arter, også brukes for en rekke andre offshore-aktiviteter, som oppdrett (havbruk til havs) avvikling av oljeinstallasjoner, dyphavs gruvedrift og fiskeri.

Dette kan posisjonere Norge som en internasjonal premissleverandør for studier av effekter på marine arter til havs (se for eksempel European Tracking Network).

En mulig risiko, er at slitasjen på materialene som brukes (glassfiberrotorer, belegg, bunnstoffbeskyttelse, fett og olje) fører til forurensning. Det anbefales å utvikle overvåkingsprogram for å oppdage og håndtere utslipp av olje og andre forurensende stoffer fra havvind, gjerne etter modell fra overvåking av petroleumsvirksomhet offshore [11].

I tillegg vil en storstilt utbygging av havvind kreve at nye systemer for overvåkning utvikles som bruker avansert kamerateknologi i kombinasjon med droner osv., samt beredskap i tilfelle ulykker fra selve havvinds installasjonen, brudd på linjer for transport av energi og andre ulykker i forbindelse med skips- og luft-trafikk.

Energiproduksjon til havs vil kreve ressurser i form av sjeldne metaller. Når det gjelder behovet for sjeldne metaller vil en storsatsing på havvind være nært knyttet til dyphavs mineralutvinning. Det er avgjørende at man hensyntar den samlede miljøeffekten av også disse tilknyttede aktivitetene i en konsekvensutredning.

Klimaeffekter og sosioøkonomisk bærekraft

Når en beregner klima- og miljøeffekter av havvind er det sentralt å ta med i betraktningen hvorvidt energileveranser skal eksporteres via hybridkabler, elektrifisere norsk sokkel, eller kun føres i land i Norge. Hva energien brukes til vil nødvendigvis ha store konsekvenser for hvor lønnsom satsingen vil være, og hvilket avtrykk vi som samfunn er villige til å akseptere.

En fleksibel hybridløsning og tilpasning fremstår som gunstig med tanke på behov for areal og material.

Generelt er de foreslåtte områdene i dypere vann lengre fra land, noe som vil føre til behov for mer flytende havvindmøller og større logistikk kostnader. Det vil kreve et høyere tempo for teknologiutvikling og en utredning av kostnadene. Forslaget har ikke gitt noe utredning for kostnadene til potensielle prosjekter.

Egnethetsanalysen ser ut til å mangle perspektiver på samfunnsmessig aksept av løsninger. Videre fremstår det som sentralt at økonomisk bærekraft tas inn i utredningsprogrammet, da økonomisk bærekraft vil påvirke hvilket klima- og miljømessige fotavtrykk som anses å være akseptable.

Sirkulærøkonomi

Det vises til nasjonal strategi for en grønn sirkulær økonomi [11]. Energiproduksjon til havs vil kreve ressurser i form av sjeldne metaller, og det vil generes avfall. I videre arbeid med program for konsekvensutredning er det sentralt at en hensyntar regjeringens strategi knyttet til sirkulær økonomi, og da særlige disse ambisjonene:

• Styrke rollen avfallssektoren har som den som tar vare på materialressurser, og er leverandør av sekundære råmaterial til sirkulære kretsløp.
• Arbeider for giftfrie sirkulære kretsløp gjennom en kontinuerlig ambisiøs kjemikaliepolitikk i samarbeid med EU

Løsninger som er basert på optimalisering av gjenbruken er en viktig strategi innen fornybarsektoren og vil redusere behovet for råvarer. Dette bør også komme klarere frem i forslaget. En konsekvensutredning bør i stor grad inkludere kunnskapsbehov knyttet til håndtering av avfall samt hvordan sirkulære kretsløp kan bidra til at en bruker fornybare ressurser inn i havvind satsinger

Noter

1. IPCC 2023

2. Solbrekke, Ida Marie og Sorteberg, Asgeir (2023). «Norwegian Offshore Wind Power -- Spatial Planning Using Multi-Criteria Decision Analysis» In review at Wind Energy. Preprint.

3. Regjeringen (2022). Verdens land samlet om en naturavtale. Regjeringen.no

4. Hammar, L., Perry, D., & Gullström, M. (2016). Offshore Wind Power for Marine Conservation. Open Journal of Marine Science, 06(01), 66–78.

5. Dunkley, F., & Solandt, J.-L. (2022). Windfarms, fishing and benthic recovery: Overlaps, risks and opportunities. Marine Policy, 145, 105262.

6. Sala, E., Mayorga, J., Bradley, D., Cabral, R. B., Atwood, T. B., Auber, A., Cheung, W., Costello, C., Ferretti, F., Friedlander, A. M., Gaines, S. D., Garilao, C., Goodell, W., Halpern, B. S., Hinson, A., Kaschner, K., Kesner-Reyes, K., Leprieur, F., McGowan, J., … Lubchenco, J. (2021). Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate. Nature.

7. Methratta E.T. & Dardick W.R. (2019) Meta-Analysis of Finfish Abundance at Offshore Wind Farms. REVIEWS IN FISHERIES SCIENCE & AQUACULTURE2019, VOL. 27, NO. 2, 242–260.

8. Medoff, S., Lynham, J., & Raynor, J. (2022). Spillover benefits from the world’s largest fully protected MPA. Science, 378(6617), 313–316.

9. Thatcher, H., Stamp, T., Wilcockson, D., & Moore, P. J. (2023). Residency and habitat use of European lobster (Homarus gammarus) within an offshore wind farm. ICES Journal of Marine Science, fsad067.

10. Buyse, J., (2023). Ecological impacts of offshore wind farms on flatfish with emphasis on plaice Pleuronectes platessa, a species of commercial interest in the southern North Sea. Ghent University

11. Miljødirektoratet. Overvåking av petroleumsvirksomhet offshore.

12. Regjeringen (2021). Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi (pdf). Regjeringen.no