Havet kan hjelpe oss å redde kloden
Vi kan fortsatt begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Men da må vi fjerne klimagasser fra atmosfæren, i tillegg til å redusere utslippene. Forskere skal finne ut om havbasert negativ utslippsteknologi kan spille en essensiell og bærekraftig rolle.
Negativ utslippsteknologi (NETs) har allerede blitt undersøkt i flere år med tanke på potensiale og risiko. Frem til nå har imidlertid fokuset stort sett vært på landbaserte metoder. Havet har stor kapasitet både til å ta opp karbon og lagre karbon, men kunnskapen om teknologi for å kunne lagre karbon i havet er fortsatt begrenset.
I prosjektet OceanNETs skal forskere fra seks land tette disse kunnskapshullene.
NORCE og Bjerknessenteret deltar i prosjektet, som koordineres av det tyske forskningsinstituttet GEOMAR. EU finansierer prosjektet med til sammen 7,2 millioner euro de neste fire årene som en del av Horizon2020-programmet.
Forskerne skal undersøke om havbasert NETs kan ha en essensiell og bærekraftig rolle for å nå 1,5-gradermålet.
I 2015 ble det internasjonale samfunnet gjennom Paris-avtalen enige om å begrense den globale oppvarmingen til to grader eller mindre innen 2100. Og i 2018 publiserte klimapanelet (IPCC) en rapport som viser klare fordeler med å begrense den globale oppvarmingen til bare 1,5 grader. Noen av fordelene er mindre tap av biologisk mangfold, færre ekstreme værhendelser og mindre havnivåstigning.
Kilde:
Illustrasjon: Rita Erven/GEOMAR
Grafisk framstilling av ulike havteknologiløsninger for å oppnå nullutslipp.
Mulig å oppnå
Modellberegninger brukt av IPCC viser dessuten at 1,5-gradersmålet fremdeles er oppnåelig. Men da kreves det også at vi tar i bruk teknologi som fjerner CO2 fra atmosfæren. Dersom vi fjerner mer CO2 enn vi slipper ut i luften, har vi negative utslipp.
Forskere fra NORCE Klima og Bjerknessenteret skal gjennomføre jordsystem-modellering for å forstå potensialet og virkninger av havbasert teknologiutvikling for negative utslipp.
- Vi vil bidra til å identifisere hvor mye karbon havet kan ta opp, både fysisk og kjemisk. Samtidig må vi identifisere fordeler og risiko ved ulike teknologiløsninger i havet. Vårt arbeid i prosjektet inkluderer å forsterke kapasiteten i klimamodellen NorESM2, slik at vi også kan simulere de ulike teknologiløsningene, sier Jörg Schwinger, forsker i NORCE og Bjerknessenteret.
En klimamodell, eller jordsystemmodell, fungerer som et laboratorium, der man kan gjennomføre ulike eksperimenter i jordsystemet. Gjennom modellsimuleringer får man tilbakemeldinger på hvordan jordsystemet reagerer, for eksempel endringer ved havforsuring.
- Vi vil til slutt simulere havbaserte NETs for å se hvor mye disse teknologiene kan bidra til å nå målene i Parisavtalen, forteller Schwinger.
Folkelig aksept
I tillegg skal samfunnsforskere fra NORCE undersøke hva folk mener om ulike havbaserte NETs, og hva de assosierer med å bruke havet på denne måten.
Dette er viktig å finne ut av fordi dersom folk mener løsningene er uakseptable, kan dette møte motstand, og da kan det bli politisk vanskelig å gjennomføre.
Gisle Andersen, forsker i NORCE.
Fokuset er ikke bare på den vitenskapelige evalueringen av disse teknologiene, men også på deres innvirkning på politikk, økonomi og samfunn.
