Gratis lån av sports- og friluftsutstyr: Et lavterskeltilbud som trenger mer langsiktig finansiering

Det åpnes stadig flere utstyrssentraler som driver med gratis utlån av sports- og friluftsutstyr. Selv om utstyrssentraler har eksistert i Norge i en eller annen form i 20–30 år, vet vi lite om hvilken verdi disse utstyrssentralene har for folk i lokalsamfunnet.

Forskere hos NORCE søker å skape ny kunnskap om både utstyrssentralene og brukerne av utstyrssentralene. Prosjektet er finansiert av Gjensidigestiftelsen.

Den første delrapporten ble publisert for noen uker siden og gir innsikt i utstyrssentralenes rammevilkår og drift. Hvilke formål, målgrupper og roller har utstyrssentralene og hvordan er de organisert? Den andre delrapporten kommer ut etter sommeren og fokuserer på låntakerne og sentralenes merverdi i lokalsamfunnet.

Endret fokus fra fysisk aktivitet til inkludering

En utstyrssentral er et sted som tilbyr gratis lån eller rimelig utleie av utstyr til sportsaktiviteter og friluftsliv. Utstyrssentraler omtales ofte som et lavterskeltilbud spesielt rettet mot barn og unge i lavinntektsfamilier, men forskere fra NORCE fant ut at utstyrssentralene opererte med langt bredere formål.

I tillegg til inkludering av barn, unge og familier med lavinntekt arbeider sentralene for inkludering av barn, unge, og familier med minoritetsbakgrunn, samt aktivitetsdeltakelse for innbyggere som mangler utstyr. De ønsker også å få flere i aktivitet, gjøre det lettere å prøve ut nye aktiviteter og bidra til redusert miljøbelastning.

Det ble dessuten tydelig at forståelsen av utstyrssentralenes formål har endret seg noe over tid, fra å vektlegge inkludering i fysisk aktivitet til i økende grad å vektlegge den sosiale dimensjonen ved å delta i aktiviteter. Ordningen kan i dag sees i sammenheng med en generell økende oppmerksomhet på betydningen av inkludering av barn og unge i fritidsaktivitet. Et eksempel på dette er Fritidserklæringen, som bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter.

Mer enn bare utstyr

Forskerne fant at en tredjedel av sentralene driver med andre aktiviteter i tillegg til utlån av utstyr. Dette kunne være aktiviteter rettet mot utlånsarbeidet, som opplæring i bruk av utstyret, men også ulike tilbud rettet mot grupper som faller utenfor samfunnet.

– I tillegg til opplæring i bruk av utstyr deler noen sentraler ut klær eller utstyr gratis. Og noen har fritidsaktiviteter for barn og unge, sommerleir, sommerskole eller andre ferietilbud, kurs i friluftsliv og førstehjelp, men også enkeltstående arrangementer, sier forsker Irina Erdvik, som har ledet prosjektet.

Utstyrssentraler har også mange andre funksjoner, utover det å låne ut utstyr.

– De kan være en alternativ opplæringsarena og en vei tilbake til skole, de kan være en attføringsbedrift og en arena for arbeidstrening, og de kan samarbeide med kriminalomsorgen om gjennomføring av samfunnstjeneste, sier Erdvik.

Halvparten av sentralene har faste frivillige, så utstyrssentralene er også en viktig arena for frivillig arbeid. Utstyrssentralene samordnes noen steder med andre tilbud. Slike koblinger gjør at utstyrssentralen kan bidra til å løse flere og andre samfunnsutfordringer.

Kortsiktig finansiering skaper usikkerhet

Forskningen viser at utstyrssentralene inngår i et komplekst og variert landskap, særlig når det gjelder organisering og drift. Det finnes store variasjoner mellom kommuner, men også mellom sentraler internt i kommunene. Driftsaktører kan være både kommuner, frivillige organisasjoner, stiftelser, bedrifter og sosiale entreprenører, eller kombinasjoner av disse.

De fleste (67 prosent) mottar støtte eller tilskudd fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og/eller kommunalt driftstilskudd (58 prosent), mens 44 prosent mottar støtte fra stiftelser. Likevel viser spørreundersøkelsen at et flertall av sentralene har en svært ustabil finansiell situasjon. Flertallet (61 prosent) hadde ikke tilstrekkelig finansiering for 2022, eller videre framover.

De siste årene har det vært en stor økning i antall utstyrssentraler. Disse sentralene skal gjøre det mulig for flere å låne utstyr slik at de kan delta i aktivitet. For å holde åpent er sentralene avhengige av penger til drift, eksempelvis leie av lokaler, betaling av strømregninger og lønn til ansatte. En ustabil finansiell situasjon kan føre til kutt og begrensninger i tilbudet og true målet om inkludering av alle.

I praksis er mange utstyrssentraler avhengige av flere og kortsiktige prosjektfinansieringer. Dette underbygges av funn fra intervjuer med daglige ledere eller annet nøkkelpersonell ved seks utstyrssentraler i Drammen, Lindesnes, Stord og Tromsø. Flere av sentralene påpekte at søknadsarbeid tar svært mye tid og skaper mye usikkerhet.

– Kortsiktig finansiering skaper utfordringer for utstyrssentraler. De kan fylle opp utstyrsbua, men det hjelper ikke hvis de ikke kan holde åpent. Mange vil donere penger til utstyr, men det er vanskelig å få pengene som kreves for at Kari og Per skal kunne stå der og dele ut utsyr, sier Erdvik.

De aller fleste utstyrssentralene har lønnede ansatte. Omtrent halvparten har også faste frivillige medarbeidere, og omtrent en fjerdedel er betjent av voksne på attføring. Lønnede ansatte er en viktig driftskostnad for utstyrssentralene, og det kreves gjerne faste ansatte til å koordinere frivillige og annet personell.

– Man må sikre stabil drift. Kommunal forankring og mer langsiktige og forutsigbare finansieringsordninger ville kunne støttet disse aktørene på en bedre måte, forteller Erdvik.

– Det doneres store penger for at utstyrssentralene skal kunne nå målet om å inkludere alle i aktivitet. Da er det viktig at utstyret er tilgjengelig. Utstyrssentralen må være åpen, og den må være åpen når folk har mulighet til å låne. Ellers kan ikke utstyrssentralen bidra til å inkludere alle i aktivitet, sier Erdvik.

Hvem bruker utstyrssentralene og hvorfor blir utstyrssentralene brukt? Hvilke formål oppfatter låntakerne at utstyrssentralene har og hvordan opplever de utstyrssentralenes merverdi i lokalsamfunnet? Den andre delrapporten som kommer ut i september vil se nærmere på disse spørsmålene.