Flere må ta nabopraten
Flere kommuner må slå seg sammen for å klare å levere tjenestene innbyggerne trenger, mener NORCE-forsker.
Kilde:
Colourbox.com
Flere eldre og færre unge gjør at små kommuner må slå seg sammen for å kunne levere tjenester innbyggerne trenger. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Vi får store endringer i befolkningen de kommende tiårene. Det blir færre i yrkesaktiv alder, flere blir eldre, og flere unge flytter fra små steder til byene.
Andre utfordringer, som blant annet klimaendringer, større krav til samfunnssikkerhet og beredskap og press på demokratiet vil også påvirke alle kommuner.
– Mange små kommuner klarer seg ikke økonomisk, og flere må nok slå seg sammen for å klare å levere tjenestene innbyggerne trenger, sier Thomas Myksvoll, forsker i NORCE.
Myksvoll har publisert en studie i tidsskriftet Regional & Federal Studies, der han undersøker hva lokale representanter syntes om sammenslåinger i forbindelse med kommunereformen.
– Ønskes stordriftsfordeler, er viljen stor, men hvis en lokal identitet trumfer dette, er viljen heller liten. Og, kanskje betryggende: deres potensielle egeninteresse rundt sammenslåing hadde ikke noe særlig å si, men det hadde innbyggernes holdninger, sier Myksvoll.
Kommunene må kanskje velge mellom å legge ned den lokale skolen eller opprettholde gode helse- og omsorgstjenester.
– Og dersom skolen blir lagt ned er det i hvert fall ingen barnefamilier som bosetter seg der. Så dette er svært utfordrende for kommunene, sier Myksvoll.
Høyre sentralt sier de ønsker at deres lokale partier skal ta naboprat med mål om nye kommunesammenslåinger, men ikke alle i Høyre lokalt er enige. NORCE-forskeren har undersøkt hva som gjør at lokalpolitikerne støtter eller ikke støtter sammenslåing av kommunen de representerer.
– Det er viktig å forstå hva lokalpolitikerne mener en kommune skal være. Lokalpolitikere som mener at kommunene først og fremst skal være en tjenesteyter er mer positive til kommunesammenslåing enn dem som mener at kommunen skal være et fellesskap med egen identitet og selvstyre, sier Myksvoll.
Forskeren så også på politikernes egen posisjon og status i kommunen.
– Politikerne kan også ha andre intensjoner, som at de ikke ønsker å miste posisjonen sin når kommuner slås sammen. Det kan bare være en ordfører i en kommune. Men lokalpolitikernes posisjon i det lokale politiske miljøet spiller generelt ingen rolle i hvor de står i spørsmålet om kommunesammenslåing. Det vil si at de ikke har noe selvinteresse i om kommunen slås sammen med andre kommuner eller ikke. Det er positivt! sier Myksvoll.
Bryr seg ikke
Å legge ned en kommune og bygge opp en ny er en stor endring.
– Men det store bildet er at folk er fornøyde eller ikke bryr seg – at de er likegyldige. Eller så tenker jeg at det hadde vært langt flere reverseringskampanjer. Men det virker som motstanden var størst i små kommuner der de fryktet for å miste identiteten og arbeidsplassene, sier Myksvoll.
Argumentene for kommunesammenslåing og større kommuner er at kommunene blir mer robuste og får store fagmiljø. Noe som gir bedre tjenester til innbyggerne og et mer effektivt system.
– Å argumentere for disse stordriftsfordelene er noe de fire høyrepartiene gjør, sier Myksvoll.
Færre og større
I 2017 vedtok Stortinget at kommuner skulle slås sammen. Kommunesammenslåingene skulle være gjennomført senest 1. januar 2020. Et annet generelt trekk er at byene stadig blir utvidet, dels ved at deler av nabokommunene er inkorporert i byene, dels ved kommunesammenslåinger.
Kommunene som gjennomgikk sammenslåingsprosesser fikk dekket kostnadene knyttet til dette, og ble kompensert for tapte inntekter knyttet til økning i størrelse. I tillegg ble inntektssystemet endret slik at små kommuner som kunne slå seg sammen, men valgte å ikke gjøre det, fikk redusert økonomisk støtte fra staten.
– Den nye regjerningen gjør om på dette. Det skal ikke straffe seg å være liten, sier Myksvoll.
Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder befolkningsstørrelse. Mange kommuner er små, og befolkningen bor spredt. Norge har 356 kommuner. 49 prosent av kommunene har færre enn 5 000 innbyggere, og i disse 174 kommunene bor 7,3 prosent av innbyggerne. 7 av 10 innbyggere bor i de 64 kommunene som har flere enn 20 000 innbyggere.
Dagens kommuner har svært ulike forutsetninger for å håndtere disse utfordringene, noe som vil forsterkes framover. Befolkningsøkningen vil fortsatt først og fremst komme i de store og sentrale kommunene. Framskrivingene til SSB anslår at befolkningsnedgangen vil fortsette i om lag 40 prosent av kommunene. Antall innbyggere over 80 år vil mer enn fordobles fram mot 2050, fra 238 000 i dag til 627 000 i 2050.
Foreløpig vet vi lite om erfaringene av kommunesammenslåingene.
– Korona kom ikke så lenge etter sammenslåingen, så vi har ikke data på erfaringer. 3 år er også for kort tid, vi trenger 5-10 år. Selv om det er en del bastante meninger der ute, så vet vi lite om konkrete målbare effekter, sier Myksvoll.
