Droner lukter miljøsyndere i Middelhavet

Overvåkingen har gitt umiddelbare resultater. Dronene har funnet for høye svovelverdier i 27 av 294 kontrollerte skip. Det vil si at svovelutslippene måles til å være over de tillatte 0,5 prosent i området.

- Droneteknologien vår bidrar til håndhevelse av miljøbestemmelser og skaper norske arbeidsplasser, sier Nils Håheim-Saers som er prosjektansvarlig i NORCE.

Viktig miljøtiltak

Mindre svovelutslipp fra skipsfart vil bidra til bedre luftkvaliteten i havner og farleder, og er ett av flere viktige miljøtiltak.

Det er NORCE, sammen med droneselskapet Nordic Unmanned og UMS Skeldar som har EU-kontrakt på denne type overvåkning. Alle EU-land kan bestille sniffedronen og benytte seg fritt av ordningen, som administreres av European Maritime Safety Agency (EMSA). Dronen har nå vært stasjonert i Spania ved Gibraltarstredet siden juli i år. Der har den på oppdrag fra det spanske sjøfartsdirektoratet målt svovelutslipp på skipene i området.

- Å tilby nasjonale myndigheter banebrytende maritim miljøteknologi er ekstremt givende. Å se resultatene av hardt arbeid og godt samarbeid gir oss motivasjon for fremtiden. Vi er stolte av vårt arbeid for å redusere havforurensning ved å sikre at fartøyene overholder utslippsforskriften, sier Knut Roar Wiig, administrerende direktør i Nordic Unmanned.

Den norskregistrerte dronen har tidligere sniffet etter svovel i danske farvann, og i Litauen og Frankrike. Litauiske myndigheter rapporterte at de kun inspiserte ¼ av alle fartøy som kom inn i deres farvann. Etter implementeringen av dronetjenester rapporterte de at de inspiserte 70-80 % av alle fartøy som kommer inn i Litauen.

«Lukter» på røyken

Selve overvåkningen foregår ved at dronen flyr inn til hvert skip og «lukter» på røyken. For å oppdage gassene som genereres ved forbrenning av drivstoff, er flyet utstyrt med gassensorer og optisk og termisk kamera.

Dronen kan sendes ut på tokt for opptil sju timer av gangen. Siden midten av juli har den gjennomført to flyvninger daglig, med et gjennomsnitt på ti kontrollerte skip per dag. Et eget bakketeam følger flyvningen og sensorene underveis.

Det 15 kilometer brede Gibraltarstredet skiller Europa fra Afrika, og plasseringen ved inngangen til Middelhavet gjør det til et av verdens travleste områder for større skip som oljetankere og fraktskip.

Skipene med for høye verdier blir identifisert av dronen og registreres automatisk i en database.

- Bilder og posisjon får vi fra vår programvare, NLIVE, som er integrert i dronen. Disse data går direkte til kundens datasystem, forteller Håheim-Saers.

Selv om målingene ikke bekrefter manglende overholdelse direkte, hjelper informasjonen imidlertid havnemyndigheter med å velge ut skip for inspeksjon og fortsette med laboratorietesting som er nødvendig for eventuelle sanksjoner. Det kan vanke betydelige bøter dersom målingene blir verifisert som overtredelser.

I den maritime industrien har det tradisjonelt vært vanskelig å håndheve regler rundt utslipp, grunnet at det kreves en fysisk inspeksjon ved en havn. Dette er veldig tidskrevende, og de som inspiseres er tilfeldig utvalgt. Man klarer kun å ta stikkprøver av fartøy, og mengden fartøy som undersøkes er veldig lav. Fartøyet kan også endre drivstoff mellom forskjellige tanker, slik at bevismateriale er veldig tynt.

Effektivt og dokumenterbart

Ved å implementere droner med snifferteknologi, får man bevismateriale som viser det gjeldende fartøyet med utslippsverdien på eksosen. Noe som gjør det mulig å effektivisere hvilke fartøy som blir inspisert, og bevismaterialet blir klarere.

Effekten av å implementere strengere regler på utslipp er estimert til å kutte 8,5 til 8,9 millioner tonn i svovelutslipp årlig i perioden 2020-2024.

En forsinkelse av implementeringen av globale svovelgrenser fra 2020 til 2025 vil bidra til mer enn 570 000 for tidlige dødsfall sammenlignet med implementering fra 2020. Så effektiv implementering av dette er livsviktig!

Global svovelgrense

Den internasjonale utslippsgrensen på maks 0,5 prosent innhold av svovel, ble vedtatt av IMO (International Maritime Organization) sin miljøorganisasjon (MEPC). Dette har vært gjeldende fra og med 01. januar 2020. Tidligere var grensen 3,5 prosent. Skip som seiler sør for 62. breddegrad eller ligger til kai i norske havner kan maksimalt ha 0,1 prosent svovel i drivstoffet eller eksosen.

For skipsfarten innebærer vedtaket at de må gå over til lavsvolveldrivstoff eller installere rensesystemer som fjerner svovelutslippene.

BBC-programmet Click kjørte 01. juli 2019 programmet: Kan teknikken redde planeten? Can Tech Help Sustain Our Planet? Spol frem til 13:10 i dette programmet, så får du se et ubemannet helikopter med NORCE på halen, som sniffer seg frem til båtene som slipper ut ulovlig mye svovel.