Bioressursene blir langt viktigere i fremtiden

Bioøkonomi handler om uttak, produksjon og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr, medisiner, energi, kjemikalier, papir, tekstiler og andre produkter. Bioøkonomi er basert på biologiske ressurser fra jord, akvakultur og fiske, i motsetning til fossiløkonomi, som er basert på olje, gass og kull.

Boken "Etter oljen: Vår bioøkonomiske fremtid" er en av leveransene i det fireårige forskningsprosjektet Biosmart: Managing the transition to a «smart» bioeconomy, finansiert av Norges forskningsråd.

Formålet var å undersøke hvordan Norge kan få en best mulig overgang til en økonomi som i langt større grad er basert på fornybare biologiske ressurser.

- Vi må ha et langt større innslag av fornybare ressurser som drivere i fremtidens økonomi. Og da må vi også ha en bred og kunnskapsbasert debatt om hvordan vi kan skape en bioøkonomi som er bærekraftig og bidrar til et godt samfunn. Boken er et bidrag til dette, sier May-Britt Ellingsen, medredaktør og forskningsleder i NORCE.

En velfungerende bioøkonomi avhenger av at aktører klarer å kombinere bioråvarer og bioteknologi samt immaterielle ressurser som kunnskap, kreativitet og organisering på en bærekraftig og verdiskapende måte.

- Samhandling mellom ulike typer bedrifter og forsknings- og utviklingsmiljøer stimulerer til kunnskapsflyt og innovasjon. Næringsklynger er en viktig arena for slikt samarbeid, forteller Ellingsen.

Stimulere til innovasjon

En klynge er en geografisk sammensetning av bedrifter og institusjoner innenfor et bestemt felt. Antakelsen er at geografisk samlokalisering bidrar både til økt konkurranse og samhandling og kunnskapsdeling mellom aktørene. Gjennom dette stimuleres innovasjon. Forskerne har undersøkt klynger i hver av de fire primære bioøkonomisektorene fiske, havbruk, landbruk og skogbruk – og konkluderer med at bioklynger kan bidra til å styrke fremveksten av bioøkonomi.

- Studien av bioklyngene viser at virksomhetene i klyngene har strategisk fokus på bærekraftig omstilling. I dette ligger innovasjonsdrivende samarbeid for å øke verdiskapningen av råstoffet. Dette skjer gjennom å øke råstoffkvaliteten, gjennom å utnytte råstoffet bedre, introdusere ny teknologi og ny organisering, for eksempel ved å utvikle lokale, sirkulære verdikjeder. Dersom myndighetene ønsker å styrke bioøkonomien i Norge, så kan klyngene være en av flere plattformer for å drive målrettede stimuleringstiltak, sier Ellingsen.

Ny teknologi

Studier indikerer at potensialet for økt verdiskaping i tradisjonell norsk bioøkonomi har biologiske begrensinger, men at ny teknologi kan bidra til utvikling av nye biobaserte produkter og til å optimalisere utnyttelsen av eksisterende bioressurser.

Det kan trekkes paralleller til norsk petroleumsvirksomhet og hvordan forskning og utvikling skapte en stor eksportrettet oljeleverandørnæring. Noe tilsvarende kan oppnås innen deler av bioøkonomien der Norge leder an, eksempelvis innen havbruk, dersom norske utstyrsleverandører lykkes med å videreutvikle produkter og tjenester til bruk i og utenfor Norge.

I boken gir forskerne oss innblikk i ulike næringer, hvilke visjoner og muligheter aktørene ser for seg. Prosjektet har også sett på hvilke konsekvenser økt bruk av biologiske ressurser har for sosiale forhold, miljøet og økonomien.

Bærekraft viktig

Skal utnyt­tingen av de biologiske ressursene være bærekraftig, må en rekke forhold tas med i vurderingen. Dette er blant annet miljøbelastning, bosettingsmønster og transport.

Uttaket av bioressursene på må være i tråd med FNs bærekraftsmål, enten ressursene blir høstet fra jordbruk, skogbruk eller fiskeri. For når en større del av behovene våre skal dekkes gjennom bruk av fornybare biologisk ressurser, må vi også høste mer av ressursene i tillegg til vi må utnytte dem bedre.

Prosjektet Biosmart pågikk fra 2015 til 2018 og ble finansiert gjennom Norges forskningsråd sitt program BIONÆR (2012-2021) med vel 40 millioner kroner. Prosjektet ledes av Ruralis og er et samarbeid mellom NORCE, Ruralis, NIBIO, Sintef og NTNU, i tillegg til en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner.