Babyer som fikk mer fisk utviklet seg bedre sosialt
Barna til gravide som fikk utdelt fisk to ganger i uken i svangerskapet utviklet seg bedre, både sosialt og følelsesmessig, sammenlignet med barna til mødre som ikke fikk utdelt fisk.
– Det er små forskjeller, men vi ser at det er en forskjell som kan tyde på at barna til mødrene som fikk mer fisk i graviditeten utviklet seg bedre sosioemosjonelt, det vil si den sosiale og følelsesmessige utviklingen til barnet, sier forsker og psykolog Ingrid Kvestad som jobber ved RKBU Vest - regionalt kunnskapssenter for barn og unge, som er en del av NORCE.
Den sosiale utviklingen hos så små barn vil for eksempel si evnen de har til å roe seg selv, eller hvordan de kommuniserer med andre, som å smile eller lage lyder.
Resultatene er en del av den store studien «Mammas mat» der totalt 137 gravide har deltatt. En gruppe fikk utdelt torsk til middag to ganger i uken i 16 uker i svangerskapet, mens den andre gruppen, også kalt kontrollgruppen, fulgte sitt vanlige kosthold.
Sammen med HI-forsker Maria Wik Markhus og rekke andre forskere på HI og Universitetet i Bergen, har Kvestad undersøkt utviklingen til barna da de var tre, seks og elleve måneder gamle.
– Vi ser at det finnes en liten forskjell, men det er viktig å påpeke at alle barna likevel er innenfor normalområdet for små barn i Norge, sier Kvestad.
Forsker Ingrid Kvestad (i midten) sammen med tester og testbaby for prosjektet.
Bedre sosial utvikling hos barna
I studien er det brukt et spørreskjema, kalt «Ages and Stages- Questionnaire-SE», som er en vanlig metode for å måle utvikling hos barn. Det er et spørreskjema der foreldrene svarer på ulike spørsmål om barnet.
Spørreskjemaet dekker områdene selvregulering, medgjørlighet, kommunikasjon, tilpasningsdyktighet, autonomi, affekt og samhandling med andre.
Forskerne så ingen forskjell på den generelle utviklingen eller på problemløsning, men de så at det var en liten forskjell på det sosioemosjonelle.
Noen av spørsmålene som foreldrene måtte svare på var: i hvilken grad slutter barnet å skrike når det blir tatt opp, roer barnet seg innen en halvtime når det er urolig, er barnet avslappet i kroppen, smiler barnet til mor og andre i familien, tar det lenger tid enn 30 minutter å mate barnet, og mange flere lignende spørsmål.
– Det er foreldrene som rapporterer inn svarene, og jo høyere poengskår, jo høyere grad av symptomer og bekymring for disse symptomene har foreldrene uttrykt. Vi så at barna i fiskegruppen hadde en lavere poengskår enn barna i kontrollgruppen, på ulike tidspunkt i utviklingen sin, sier Kvestad.
Jod er viktig for hjernen til små barn
Jod er viktig for at stoffskiftet vårt skal fungere normalt, og det er verken bra å ha for lite eller for mye. Mager fisk, som torsk, inneholder mest jod av matvarene i det norske kostholdet, men meieriprodukter bidrar likevel til mest jod i befolkningen.
– Jod er også veldig viktig for normal vekst og utvikling av hjernen hos foster og små barn, sier forsker Maria Markhus.
– Siden denne studien er designet slik at det er foreldrene/mødrene som rapporterer inn til oss, kan man selvfølgelig lure på om forskjellen ligger hos mødrene og deres grad av bekymring. Men samtidig er det tilfeldig inndelt hvem som er i fiskegruppen og kontrollgruppen, sier Markhus.
Den tidlige utviklingen kan variere
Resultatene viser at utviklingen på så små barn kan sprike veldig. Forskerne håper derfor de skal få muligheten til å følge barna videre, når forskjellene kan bli tydeligere.
Alle deltakerne i «Mammas mat»-studien har sagt ja til å være med i fem år, slik at forskerne kan få muligheten til å undersøke barna videre.
– Nå jobber vi med å få på plass midler til å fortsette med studien, og vi håper dette skal gå i orden, sier Markhus.
Les mer om samarbeidsprosjektet hos Havforskningsinstituttet.
