Antallet unge uføre fortsetter å øke

Dette sier Tonje Fyhn, leder av forskningsgruppen for arbeidsliv og inkludering i NORCE.

- NAV tar i økende grad i bruk metoden Individuell Jobbstøtte for ulike målgrupper, som baserer seg på blant annet disse prinsippene, og det er veldig positivt. Dette er ressurskrevende tiltak, men effekten er ubestridt de aller fleste steder hvor tiltaket prøves ut, og det vil betale seg tilbake i form av økt arbeidsdeltakelse over tid og reduserte trygdeutbetalinger – spesielt når man ser på unge, fortsetter hun.

Fyhn påpeker at andelen unge uføre øker langt mindre enn antallet.

- Prosentandelen er mer stabil – men økende. Det vil si at det er fremdeles en urovekkende trend, og for de det gjelder, som altså i antall er alt for mange, er det alvorlig.

Dette sier Tonje Fyhn, leder av forskningsgruppen for arbeidsliv og inkludering i NORCE.

- NAV tar i økende grad i bruk metoden Individuell Jobbstøtte for ulike målgrupper, som baserer seg på blant annet disse prinsippene, og det er veldig positivt. Dette er ressurskrevende tiltak, men effekten er ubestridt de aller fleste steder hvor tiltaket prøves ut, og det vil betale seg tilbake i form av økt arbeidsdeltakelse over tid og reduserte trygdeutbetalinger – spesielt når man ser på unge, fortsetter hun.

Fyhn påpeker at andelen unge uføre øker langt mindre enn antallet.

- Prosentandelen er mer stabil – men økende. Det vil si at det er fremdeles en urovekkende trend, og for de det gjelder, som altså i antall er alt for mange, er det alvorlig.

Det er nye tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) som viser økning i antall uføre. Uføreandelen blant de yngste øker, mens den fortsetter å falle litt blant de eldste. Den er størst blant de med lav utdanning, og de med lettere psykisk sykdom.

Psykiske lidelser er den viktigste årsaken til uføretrygd for de mellom 18-29 år, og ulike psykiske lidelser utgjør om lag 60 % av tilfellene for dem under 40 år som blir uføre.

- Det på tross av at de fleste psykiske lidelser lar seg kombinere med jobb, sier Fyhn.

Til sammenlikning er det 35 % av alle mottakere av uføretrygd i aldergruppen 18-67 som skyldes ulike psykiske lidelser.

Arbeid positivt for helse

Forskning viser at arbeid har en positiv effekt på helsen, både den fysiske og den mentale. Det å ha en jobb bidrar for de fleste til økt tilhørighet, mestring og personlig utvikling, og ikke minst økonomisk selvforsørgelse. For samfunnet er det spesielt viktig å lykkes med å bremse utviklingen fordi vi står overfor demografiske endringer som betyr at vi får langt flere eldre enn før som skal forsørges av langt færre yrkesaktive enn før. I tillegg er det dyrt for samfunnet om mange havner utenfor arbeidslivet tidlig i livet – det tilsier mange år med trygdeutbetalinger og man går glipp av ressursene og verdiskapningene disse personene kunne bidratt med over mange år.

- Den doble ulempen med trenden vi nå ser, både for de unge og for samfunnet, er at svak tilknytning til arbeidslivet i ung alder henger sammen med svak tilknytning også senere i livet, sier Fyhn.

Forventet økning

Hun forventet en økning i uføretrygdede, og forklarer det blant annet med innstrammingen av regelverket for arbeidsavklaringspenger i 2018. Samtidig mener hun det også er andre faktorer som bidrar til at så mange unge blir ufør.

- Den viktigste risikofaktoren for å stå utenfor skole og arbeidsliv er lav utdanning og manglende videregående skole, sier Fyhn.

Tallene fra SSB viser at forskjellene mellom utdanningsgruppene fortsetter å forsterke seg. Blant 18-67-åringer med grunnskoleutdanning har andelen uføre økt fra 18,9 til 21,8 prosent fra 2015 til 2018. Andelen blant dem med videregående utdanning har økt fra 10,2 til 10,8 prosent i samme periode, mens 4,3 prosent av dem med universitets- eller høgskoleutdanning var uføre i 2019, en øking fra 3,8 prosent i 2015.

- En trend i Norge er at ufaglærte jobber forsvinner. Dermed er det enda vanskeligere for unge uten fullført videregående å finne jobb, forteller Fyhn.

Ser ikke effekt av tiltak

Selv om regjeringen de siste årene har innført flere tiltak for å få flere unge i arbeid, fortsetter altså antall unge uføre å stige.

På samme tid i fjor viste tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at antallet unge som mottok uføretrygd hadde vokst med 5000 siden 2015. I SSBs oppdaterte tall fortsetter trenden. På ett år har antallet unge uføre økt med nye 2000. Siden 2015 har det blitt 7000 flere unge uføre i Norge, og antallet uføre i alderen 18-29 år har passert 20 000.

Ett av tiltakene regjeringen har satt inn er å garantere arbeidsledige under 30 år tilbud om skole, jobb, arbeidstrening eller annen aktivitet innen åtte uker. Et annet var en inkluderingsdugnad med flere tiltak som blant annet skulle hjelpe de med hull i CV-en ut i arbeid.

Fyhn er ikke direkte overrasket over at regjeringens tiltak ikke har hatt effekt.

- Samtidig mener jeg at det i og for seg er fornuftige tiltak. Tiltakene man innfører må få vare over tid, altså lenger enn en regjeringsperiode, og nye tiltak må innføres på en måte som muliggjør en rigid effektevaluering. Det er en for viktig sak til at det kan overlates til skjønnsvurderinger og politiske oppfatninger – det bør være basert på evidens, sier Fyhn.

Andelen personer under 30 år som mottar uføretrygd har økt jevnlig de siste tretti årene. Veksten i antall unge uføre har vært spesielt tydelig de siste 10-15 årene. Det er også særlig de siste 10-15 årene at det er gjennomført forskning som søker å forklare utviklingen blant de unge uføre.

Endringer siste 30 årene

Diagnosebildet for unge mottakere av uføretrygd har endret seg de siste tre tiårene. Dette skyldes mest sannsynlig flere faktorer, som endrede diagnosekriterier, endringer i regelverk for trygdeytelser, og kanskje også endringer i arbeidslivet. Det kan også tenkes at familiens rolle har endret seg, og at personer som før forble udiagnostiserte ble tatt hånd om hjemme, mens man nå får en diagnose og påfølgende innvilgelse av uføretrygd. Fremskritt innen medisin og psykologi har også gitt bedre diagnoseverktøy, og det er rimelig å anta at flere som før gikk under betegnelsen «psykisk utviklingshemmede», nå får en mer presis diagnose med passende behandling og eventuelt inntektssikring.