Angstmestring inn i skolen

Angstmestringskurs i skolen er et lavterskeltilbud i skoletiden, uten ventetid, til en gruppe som ofte ikke får nødvendig hjelp. Mange unge sliter med angst, noe arbeidet med doktorgraden også viser.

Zoom-lenke til disputasen her.

- Majoriteten som deltok på kursene hadde angstdiagnoser, til tross for at kursene var ment som lavterskeltiltak for unge med angstsymptomer, uten diagnoser. Svært få av ungdommene hadde fått hjelp tidligere, sier Husabø.

9 av 10 unge som ble rekruttert til angsthjelp på skolen, oppfylte diagnosekriterier.

Mestringskursene har vist seg å være svært effektive, noe tidligere studier ved RKBU Vest i Norce viser.

Elever på Askøy har også fortalt om sin erfaring med å gå på kursene til NRK.

Implementeringen av kursene viktig

Husabø har i hovedsak sett på hvordan slike kurs kan implementeres i skolen på best mulig måte.

- Helsesykepleierne er en fantastisk ressurs i dette arbeidet, så sant de får god opplæring og veiledning til å holde kursene, sier Husabø.

For Husabø ligger implementeringskunnskap hjertet nært.

Hva er implementeringskunnskap?

- Jo mer vi forstår av hva som fungerer av behandling, jo lettere kan vi forebygge. Implementering er nødvendig overalt. I business, ledelse, i helsesektoren, på skolen og ved manuelt arbeid. Et relevant eksempel er hvordan nærmest hele verden har implementert nye vaner i løpet av det siste året med håndsprit og munnbind. Det er eksempler på vellykket implementering på mange måter. Timingen var viktig, fordi det er lett å forklare hvorfor man skal få disse nye vanene, og det er enkelt å følge. Samtidig har vi sett mange skjær i sjøen. Mange brukte og bruker munnbind feil - og det ble derfor gjort mange forsøk på å lære opp befolkningen - både i media og fra myndigheter. Det er implementering! Selv med informasjonsplakater og håndsprit over alt er det noen som ikke benytter seg av det. Dette kan være fordi de opplever at det strider mot verdiene deres, eller at de bare glemmer det. Her kan implementeringskunnskap gi oss gode innspill på hvordan man kan påvirke i større grad, sier Husabø.

Hva har overrasket deg mest i arbeidet med denne doktorgraden?

- Hvor allmennyttig implementering er! Og hvor lite implementering brukes systematisk i ulike settinger. Systematisk bruk av implementeringskunnskap i for eksempel helsesystemet vårt vil dramatisk kunne øke positive endringer hos pasientene som får hjelp. Studier har vist at veien fra forskning til praksis er lang. Faktisk så lang at i løpet av 17 år vil kun 14% av forskningsresultater bli tatt i bruk i helsesystemet. Det er sjokkerende. Implementering er veien å gå for å øke bruken av det vi vet gir effekt, og tiden det tar fra forskning til praksis, sier Husabø.

Skolen er en nøkkelarena

I sin doktorgrad har Husabø sett at skolen kan være en nøkkelarena for tidlig forebygging, og at helsesykepleiere og annet helsepersonell på skolene kan være en stor ressurs. Utgangspunktet for doktorgraden er den første norske effektstudien av mestringskurs for angst gitt på ungdomsskoler. Studien inkluderte 313 norske ungdommer fordelt på flere landsdeler. Husabø undersøker forhold som påvirker gjennomføring av kursene, som er basert på kognitiv atferdsterapi.

Trenger ikke være psykolog

Den andre artikkelen undersøker hvordan helsesykepleiere og øvrige gruppeledere fulgte kursmanualen, og tilrettela kursene på en god måte, og om det er en sammenheng med hvor godt ungdommene responderte på kurset. Gruppelederne gav kursene på en god måte, men graden av etterlevelse og kompetanse fra deres side hadde ikke betydning for bedringen ungdommene opplevde. Dette viser at helsesykepleiere og helsepersonell uten tidligere erfaring kan gi slike kurs, gitt at de får innføring og veiledning av kompetent personell på forhånd og underveis. Altså trenger man ikke være psykolog for å gjøre dette.

Støtte fra kolleger

Den tredje artikkelen undersøker gruppeledernes erfaringer. De oppga en rekke forhold som viktige for å lykkes: Opplæring, veiledning, og støtte fra kollegaer gav dem opplevelse av å ha kompetanse. Å se ungdommer oppleve bedring gav motivasjon til å fortsette. Tett samarbeid med lærere gjorde rekruttering av ungdom enklere.

Om Husabø

Elisabeth Bakke Husabø (f.1987) er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen (2016). Husabø var ansatt som stipendiat på Haukeland Universitetssykehus og nå i NORCE, ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest). Hun tok forskerutdanningen ved Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet, UiB. Veiledere har vært Gro Janne Wergeland (Haukeland Universitetssykehus), Bente Haugland (UiB), og Terje Ogden (NUBU). Doktorgraden er finansiert av Helse Vest og RKBU Vest.