9 av 10 unge som ble rekruttert til angsthjelp på skolen, oppfylte diagnosekriterier

Mange unge sliter med angst i dagens Norge. Angst kan blant annet ødelegge skolekarakterer, svekke sosial utvikling og føre til mer alvorlige psykiske lidelser på sikt.

Det kan være vanskelig å nå flere av ungdommene som trenger hjelp. De kvier seg kanskje for å oppsøke helsepersonell – eller så oppdages ikke tilstanden av andre. Foreldre klarer heller ikke alltid å se at deres egne barn har problemer.

Forsker og psykolog Elisabeth Husabø i RKBU Vest, NORCE, har undersøkt hvorvidt en gruppe ungdom som får kurs i kognitiv atferdsterapi (mot angstsymptomer) i skoletiden, er sammenlignbare med ungdom som behandles i spesialisthelsetjenesten.

Den nye studien Husabø har ledet arbeidet med, er publisert i det amerikanske tidsskriftet School Mental Health. Studien er finansiert av Helse Bergen.

Den kognitive atferdsterapien i skolen er et forskerstyrt tiltak (tidsavgrenset intervensjon) i regi av RKBU Vest, NORCE. Det ble gjennomført av helsesykepleiere etter opplæring fra psykologer, og tiltaket har vist klare reduksjoner av angstsymptomer hos ungdom.

Les artikkel om denne studien her

Ungdommene fra skolestudien som fikk den kognitive atferdsterapien, er overraskende like gruppen i spesialisthelsetjenesten, viser Husabø og kolleger i sin forskning. Sistnevnte gruppe er ungdom som allerede er diagnostisert med angsttilstand og får behandling for dette.

Se også saken på Vestlandsrevyen (NRK TV) og NRK Hordaland

Mange flere som trenger hjelp

I skolegruppen, som omfattet 37 personer i alderen 12-15 år, oppfylte 89 prosent av ungdommene kriteriene for en eller flere typer angstdiagnoser.

– Det er overraskende mange, samtidig som bare 4 av disse 37 (ca 12 prosent) har fått hjelp mot angst i løpet av det siste året. Med andre ord trenger mange flere hjelp enn de som faktisk får det i spesialisthelsetjenesten, sier Husabø.

Ifølge Ungdata-undersøkelsen er det på landsbasis rundt 20 prosent av jentene og 7 prosent av guttene på ungdomsskolen som har høyt nivå av psykiske plager. For videregående-elever er andelen steget til 29 prosent for jenter og 11 prosent for gutter, ifølge Bufdir.no.

Siden effektstudien av tiltaket med kognitiv atferdsterapi i skolen viste gode resultater, kan helsesykepleiere gi hjelp mot angst i skoletiden til en gruppe som absolutt trenger hjelp – men som ikke har fått det tidligere, påpeker Husabø:

– De som har en diagnose skal i utgangspunktet ha hjelp av spesialisthelsetjenesten, men dette gjør det mulig å hjelpe på flere nivåer - og på et tidligere tidspunkt - med et tiltak i primærhelsetjenesten, noe som er viktig gitt at det kan være køer for behandling i spesialisthelsetjenesten, sier Husabø.

– Helsesykepleiere kan være en fantastisk ressurs

Diagnose på elever i skolegruppen ble satt på grunnlag av det som anses som gullstandarden på dette forskningsfeltet, et anerkjent diagnoseintervju over tre timer - og dessuten samtale med både barnet og foreldrene, som samtykket til at diagnose kunne stilles.

– Flere burde få hjelp, og her spiller helsesykepleiere en nøkkelrolle. Det var de som fikk med seg ungdommene til tiltaket på skolene, og de har åpenbart klart å rekruttere mange unge som faktisk trengte hjelp for angstplagene sine, sier Husabø.

Jo mer vi forstår av hva som fungerer av behandling, jo lettere kan vi forebygge, sier hun:

– Helsesykepleiere kan være en fantastisk ressurs når det gjelder å hjelpe. De har utrolig høy tillit blant ungdommene, mens det fortsatt kan være noe stigma knyttet til å gå til psykolog, sier Husabø.

– Jeg vil si at skolen er en fantastisk arena for å nå ungdommer som trenger hjelp, vi må våge å satse på helsesykepleierne, legger hun til.